Slutt å krisemaksimere vanlige norske vinterforhold

Vinternasjonen Norge burde ha et kollektivtilbud som er robust nok til å håndtere snøfall uten store problemer, mener innleggsforfatterne. Bildet: Mandag kveld skled en buss inn i Sats på Solli plass. Foto: Stein Bjørge

Snø hører til vinteren i Norge. Ikke møt den med frykt og overdrivelser.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I dagens samfunn ser vi en stadig økende tendens til å omtale normale vinterforhold som en krisesituasjon. Når snøen laver ned, slik den naturlig gjør i et nordisk land som Norge, blir det raskt slått opp som en slags katastrofe.

Mediene advarer om «kaos», og mange blir oppfordret til å holde seg hjemme, som om vi plutselig har glemt hvordan man håndterer vinteren.

Dette er en uheldig utvikling som sender feil signaler til kommende generasjoner.

Fra vinter til krisesituasjon

For bare noen tiår siden var snørike vintre en selvfølge. Folk visste at vinter betydde snø, og man tok de nødvendige forholdsreglene uten å gjøre et stort nummer ut av det.

Skoler og arbeidsplasser holdt åpent, kollektivtransporten tilpasset seg forholdene og folk var forberedt på utfordringene som vinteren fører med seg.

I dag derimot, ser vi et samfunn som reagerer nærmest med panikk ved det første snøfallet. Denne krisemaksimeringen gir inntrykk av at vi står overfor en ekstraordinær hendelse – når det i realiteten bare er vinter.

Ubrukelig signaleffekt

Den stadige skremselspropagandaen rundt snø og vintervær skaper en uheldig signaleffekt. Yngre generasjoner læres opp til å tro at normale, sesongbaserte værforhold er unormale og farlige. Dette er problematisk på flere måter.

Krisemaksimering av vinteren skaper uheldig signaleffekt for fremtidige generasjoner, mener Cecilie Lyngby (t.h.) og Britt Fossum i Det norske industripartiet i Oslo. Foto: Privat

For det første skaper det unødvendig frykt for naturen og det som før var ansett som vanlige værfenomener.

For det andre kan det føre til en nedgang i den generelle motstandsdyktigheten og tilpasningsevnen i samfunnet. Når vi overdramatiserer vanlige vinterforhold, mister vi evnen til å håndtere reelle krisesituasjoner.

Hjemmekontor for noen, hva med andre?

I denne sammenhengen blir hjemmekontor ofte trukket frem som en løsning. Det kan være en god midlertidig løsning for dem som har jobber som tillater det. Men hva med alle dem som ikke kan jobbe hjemmefra?

Sykepleiere, butikkansatte, håndverkere og andre i praktiske yrker må fortsatt møte fysisk på jobb, uansett vær. Å oppfordre til hjemmekontor som en universalløsning skaper skjevhet og neglisjerer en stor del av arbeidsstyrken som ikke har dette privilegiet.

Samfunnet er avhengig av at disse menneskene fortsetter å utføre sine oppgaver, uansett vær.

Behov for bedre kollektivtilbud

En stor del av problemet ligger i manglende tilpasning i kollektivtrafikken.

Norge, som en vinternasjon, burde ha et kollektivtilbud som er robust nok til å håndtere snøfall uten store problemer. Dessverre ser vi at kollektivtransporten ofte blir satt ut av spill når det snør mye. Dette fører til at folk blir sittende fast hjemme, ikke fordi de ikke kan komme seg på jobb, men fordi infrastrukturen ikke er godt nok rustet.

En styrking og forbedring av kollektivtransporten er derfor nødvendig for å sikre at samfunnet kan fortsette å fungere normalt, selv under snørike forhold.

Slutt med krisemaksimering

Det er på tide å slutte med å krisemaksimere vanlige vinterforhold.

Vi må gå tilbake til en mer realistisk og balansert tilnærming der vi aksepterer at snø er en del av den norske vinteren. Ved å håndtere dette på en nøktern og praktisk måte kan vi ruste både oss selv og fremtidige generasjoner til å møte vinteren med trygghet og fornuft i stedet for med frykt og overdrivelser.

La oss heller fokusere på løsninger som gjør oss bedre rustet til å takle vinteren, i stedet for å skape en unødvendig følelse av krise.

• Hvorfor blir det alltid snøkaos? Podkasten Dypdykk går vitenskapelig til verks for å finne ut hvorfor: