Russland strekker seg over 17 millioner kvadratkilometer. Landet har 144 millioner innbyggere.
Og én av dem styrer alt.
Det har han gjort siden 1999.
Vladimir Putin har sendt russiske militærstyrker til angrep i både Georgia og Ukraina og er etter egen oppfatning i direkte konflikt med Vesten.
Krigen i Ukraina har nå pågått i over fire år og ser ut til å gjøre enorm skade på den russiske økonomien.
Så hvordan klarer Putin å holde kontroll over dette gigantiske landet?
Det spørsmålet jobber forfatter og førsteamanuensis David Szakonyi fra George Washington Institute og Universitetet i Oslo med.
Fire faktorer
– Hvis du ser tilbake på det forrige århundret, har du alle disse eksemplene på at det er de mest lojale og minst kompetente som styrer de verste regimene, sier Szakonyi.
Han møter TV 2 utenfor Transformator Scene ved Akerselva, i forbindelse med Oslo Freedom Forum.
– Men i det 21. århundret ser vi en ny utvikling, hvor autoritære regimer har langt bedre utdanning og er mye mer profesjonelle. De lener seg mer på vestlig ekspertise for å styre, forteller han.
Szakonyi kommer snart med en bok om hvilke grep Putin har gjort som gjør posisjonen hans så solid.
– Putin har innsett at han ikke kan styre alt alene, sier statsviteren.
I dette intervjuet med TV 2 peker Szakonyi på fire faktorer som lager en slags kjede av trygghet for Putin.
Den første faktoren er nettopp dette med økt kompetanse. Mens diktatorer historisk ofte har omgitt seg med slektninger og generaler, styrer Putin på en helt annen måte.
– Selv om Putin har gått ut mot Vesten og invadert naboland, har han på strategisk vis holdt av 15–20 prosent av de viktigste posisjonene i administrasjonen sin til folk som bygde karrierene sine i Vesten, sier Szakonyi.
Ironien er selvsagt åpenbar.
– Dette er folk som har vært på noen av de mest prestisjetunge og krevende arbeidsplassene og universitetene. De tar med den ekspertisen inn til regjeringen og får svært mektige posisjoner, forteller Szakonyi.
Må innfri visse krav
Resultatet blir at Putin kan lene seg på kompetente økonomer i styringen av økonomien og IT-eksperter i den digitale omstillingen, for å nevne et par eksempler.
– Jeg sier ikke at autoritære regimer er dominert av denne gruppen, men at de får tilstrekkelig autoritet til å lede politikken på sine felt og dermed stabilisere disse landene, slik at regimet ikke kollapser.
Szakonyi poengterer at et generelt trekk hos de diktatorene som sitter lengst, er at de tilbyr en minimumsstandard av offentlige tjenester for folket sitt.
– Folk leser nyheter på nettet. De har forventninger om at myndighetene må levere visse tjenester, at de må levere velferd og en viss form for økonomisk vekst. De diktatorene som innser dette, er også de som henter inn flest teknokrater, sier statsviteren.
Hva er en teknokrat?
En teknokrat er en person som får utøve makt på grunn av sin ekspertise.
Begrepet teknokrat henger sammen med teknokrati. Det betyr ekspertvelde, altså et styresett der eksperter får styre over de saksområdene de er eksperter på.
Både «teknokrati» og «teknokrat» brukes ofte kritisk eller nedsettende, av folk som mener ekspertenes makt i samfunnet er for stor og truer demokratiet.
Ordet teknokrat kan også brukes i betydningen en tilhenger av teknokrati som styreform, men det er vanligere at det brukes om en ekspert som selv utøver makt.
Fageksperter ansatt i statlige etater, statlige foretak og lignende (det vil si at de også er byråkrater) som får ta store og viktige avgjørelser i henhold til sitt faglige skjønn, kalles av og til teknokrater.
Poenget er da å påpeke at ekspertene får ta disse beslutningene i stedet for at politikerne gjør det. Noen vil si at ekspertene også er «teknokrater» hvis de har stor innflytelse over beslutningene, selv om det er politikerne som formelt sett gjør de endelige vedtakene.
Kilde: Store norske leksikon
Den andre faktoren henger sammen med den første. Takket være teknokratene, har Russland under Putin forbedret håndteringen av økonomiske kriser.
Selv om krigen i Ukraina utfordrer dette akkurat nå.
– Det har vært flere situasjoner det siste tiåret hvor teknokratene har reddet Putin. De har hjulpet ham med å ta bedre beslutninger på enkelte områder. Den makroøkonomiske styringen har hjulpet regimet gjennom en omveltende periode.
Dette har blant annet hjulpet Putin med å manøvrere seg gjennom sanksjonene Vesten ila Russland etter at Putin beordret soldatene sine til å angripe Ukraina.
Sprer korrupsjon
Den tredje faktoren, beskriver David Szakonyi som en gåte. Bygge lojalitet.
– Hvorfor skal disse virkelig smarte menneskene jobbe for et korrupt og undertrykkende regime? spør Szakonyi.
Han har flere svar på det spørsmålet. I bunn og grunn handler det om å spre korrupsjonen.
– Ofte bryr de seg oppriktig om landet sitt og ønsker å utvikle det, men de kunne tjent mye mer penger i privat sektor, så regimet må gi dem en lukrativ mulighet, sier Szakonyi til TV 2.
Putin må tillate at ledere i offentlige etater også får ta seg noen bad i pengebingen.
– Det jeg har funnet ut, gjennom å hente inn masse forskjellige data fra Russland, er at kompensasjonen kan være ganske utrolig.
– Jo vanskeligere og mer risikabel en oppgave er for Putin, jo mer penger må han sørge for at topplederne får, slik at de blir værende.
David Szakonyi påpeker at ikke alle teknokratene i Russland er korrupte.
I noen tilfeller kan korrupsjonen også gi Putin-regimet et pressmiddel. «Hvis du slutter, blir du tiltalt for korrupsjon».
Besatt av levetid
Den fjerde faktoren, som står på egne bein, handler om Putins kontroll over hvem som skal overta etter ham.
– Putins intensjon er å sitte som president til han dør. Det ser vi spesielt med hans besettelse av lang levetid. Han er bevisst uklar i spørsmål om maktpyramiden, mener Szakonyi.
Dermed setter heller ikke Putin noen i en posisjon til å utfordre ham.
– Alle diktatorer vil ha en garanti for at de ikke blir straffet hvis de gir fra seg makten. Det er derfor så mange av dem dør med maktposisjonen, fordi de ikke føler seg trygge nok til å gi den fra seg.







English (US)