Skoleumodenhet kan gi symptomer som ligner ADHD

Det er utbredt praksis å tilby medisiner så snart diagnosen er satt, skriver Heidi Høifødt, leder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Flere barn og unge henvises til helsetjenesten med spørsmål om ADHD. Det bekymrer oss.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Se nederst i teksten for navnene på alle artikkelforfatterne.

Hvordan skal vi behandle økningen i antallet barn og unge som henvises til helsetjenesten med spørsmål om ADHD? Dette bekymrer flere enn oss som skriver ut resepter for diagnosen.

Debatten om ADHD har engasjert mange og skapt reaksjoner. Medisinering av barn og unge i psykiatrien er et krevende fagfelt. En felles erfaring er nå at stadig flere barn og unge kommer til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) med spørsmål om ADHD.

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF) ønsker derfor velkommen en debatt om hvordan vi skal håndtere dette.

Når ADHD Norge påstår at det er en fallitterklæring for en hel profesjon at man reiser spørsmål ved den økte medisineringen, er vi ikke enige. En polarisering der brukerorganisasjoner og fagfolk skyter på hverandre, er lite fruktbart.

Her må vi jobbe sammen for en bedre forståelse og behandling av dem det gjelder. Seks psykologer skrev nylig om at vi i dag vet for lite om hva som virker. De påpekte at vi trenger mer kunnskap om ikke-medikamentelle tiltak. For barn og unge i utvikling er dette ekstra viktig å finne ut av.

Knappe ressurser

Effekten av psykiatriske legemidler til barn og unge er dårligere dokumentert enn hos voksne. Tross mange tiår med legemiddelbehandling av ADHD hos barn er det store mangler ved kunnskapsgrunnlaget.

En rekke studier viser at behandlingen kan være nyttig på kort sikt, men langtidsstudier viser usikker effekt. Mange barn opplever også bivirkninger som nedsatt matlyst, søvnvansker og påvirkning av følelser. Det er likevel en utbredt praksis å tilby medisiner så snart diagnosen er satt – selv om legemidler først skal prøves når hjelpetiltak alene ikke er tilstrekkelig.

Mange opplever likevel, slik Malin Kulseth skriver, at medisiner blir eneste hjelp. Fordi vi vet for lite om effektene ved å være medisinert over tid, heter det også i retningslinjene at alle skal ha «minimum halvårlige medisinske kontroller» og ved usikker effekt «anbefales en pause i behandlingen».

Det er usikkert om dette er praksis i dagens pressede helsetjeneste. Vi mener derfor det er viktig at debatten løftes, fordi uro og oppmerksomhetssvikt kan være symptomer på veldig mye annet enn ADHD. Dette kan glippe når ressursene er knappe og fagfolkene få.

Mistrives på skolen

Mange av barna vi møter, opplever utrygghet og mistrivsel på skolen. Skoleumodenhet kan hos mange gi symptomer som ligner ADHD, og seksårsreformen kan ha bidratt til at flere får diagnosen.

Det er derfor viktig å jobbe over et lengre tidsrom med systematiske tiltak både på skole og hjemme – før medisiner gis.

Dette er et viktig forebyggende ansvar som ligger utenfor spesialisthelsetjenesten. «Gjør kloke valg» er en kampanje som involverer leger over hele verden. Den ønsker å redusere medisinske tiltak pasienter ikke har nytte av – og som i verste fall kan skade.

Mer medisin er ikke alltid bedre. NBUPFs «kloke valg» er at barn og unge med milde til moderate symptomer på ADHD bør få systematisk tilrettelegging på skole og hjemme – i minst tre måneder – før medisiner gis. Bup, men også skole og foreldre har en viktig rolle i dette arbeidet.

Styret i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening: Heidi Høifødt, Janne Hassfjord, Marianne Skretting, Charlotte Lunde, Trine Hansen, Sylvi Norang Haugnes, Trond Velken, Runar Eikeset, Heike Simensen