Skolefravær er like mye et symptom som selve problemet

En ungdom vi snakket med, sa det godt: «Jeg er jo egentlig god på skolen. Jeg er bare ikke så god på den delen som involverer å gå på skolen,» skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto, modellklarert: Lise Åserud, NTB

For noen elever er dessverre ikke skolen et sted for læring, mestring og fellesskap, men forbundet med lav mestring, utrygghet, mobbing og utenforskap.

1. juni ble nasjonale retningslinjer knyttet til forebygging og oppfølging av skolefravær publisert. Målet med retningslinjene er å sikre elevers rett til opplæring uavhengig av årsakene til skolefraværet. Videre skal det bidra til at loven blir fulgt og til en likere praksis i hele landet.

Retningslinjene er laget av Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Bufdir, Folkehelseinstituttet og Statped. Anbefalingene er laget i samarbeid med en ekspertgruppe bestående av elever, lærere, foreldre, fagpersoner og forskere.

Det brede samarbeidet bak anbefalingene er viktig. Det viser at skolefravær ikke bare handler om den enkelte elev, men om hvordan skolen og laget rundt eleven klarer å omsette retten til opplæring i praksis.

For vi mangler ikke lovverk som beskytter elevens rettigheter. Opplæringsloven, FNs barnekonvensjon og CRPD er tydelige. Utfordringen er heller å sikre at disse rettighetene blir reelle i elevens skolehverdag. Nettopp derfor er de nye retningslinjene så viktige.

Unges stemmer er tatt inn

En viktig styrke ved retningslinjen er at barns og unges stemmer er tatt inn i kunnskapsgrunnlaget.

Som del av arbeidet gjennomførte arbeidsgruppen intervjusamtaler med ungdommer som selv har erfaring med skolefravær. Ungdommene beskrev fravær som mer enn fravær fra undervisningen.

Det handler om mobbing, tap av tilhørighet, tap av relasjoner, manglende fleksibilitet, utenforskap og en skolehverdag som over tid blir for krevende. Én ungdom beskrev det slik: «Det verste er å føle at alle andre fikser skole, og du ligger hjemme, og det eneste du har, er sengen, dynen og vinduet.»

Kompleks fraværsproblematikk

Statped møter ofte elever med langvarig og komplekst skolefravær. Mange er nevrodivergente, elever med diagnoser som ADHD, Tourettes, autisme, språkvansker, dysleksi og lærevansker. Flere har opplevd manglende tilrettelegging i skolen, slik som barna og ungdommene beskrev i intervjuene knyttet til retningslinjearbeidet.

For mange handler fraværet også om annerledes sensoriske opplevelser. Lyd, lys, lukt, berøring, mange mennesker og stadige skifter i aktivitet kan gjøre skolehverdagen uforutsigbar og overveldende. Når slike belastninger ikke blir forstått, kan stress og ubehag øke. Til slutt kan det bli umulig å gå inn i klasserommet eller å komme på skolen.

Da hjelper det lite å spørre hvorfor eleven ikke kommer på skolen. Spørsmålet må heller være: Hva er det i skolehverdagen som gjør det så vanskelig å være der? Hva må endres for at eleven igjen kan oppleve trygghet og mestring?

Samtidig må vi løfte blikket fra den enkelte elev til skolemiljøet som helhet: Hvordan kan norsk skole utvikle universelle læringsmiljøer der flere elever opplever tilhørighet, læring og mestring?

Konkret hjelp til skolene

Retningslinjen gir konkrete råd:

• Skolen må holde kontakt også når fraværet varer lenge. En fast kontaktperson kan være avgjørende, og relasjonsbygging kan foregå på andre arenaer enn skolen.
• Reell elevmedvirkning er mer enn å spørre eleven hva som er vanskelig. Mange elever trenger visuell støtte, forberedelse, konkrete valgmuligheter eller en trygg person som kan hjelpe dem å uttrykke behov. Medvirkning handler også om å bruke elevens styrker og interesser.
• Foreldre til elever med langvarig skolefravær står ofte i svært krevende livssituasjoner. Da må foreldre møtes med forståelse og anerkjennelse, ikke mistenkeliggjøring. Det er alltid den profesjonelle partens ansvar.
• Skolen trenger kompetanse for å møte elever med nevrodivergens. Uten kunnskap om mobbing, relasjonsbygging, stress, overbelastning, maskering, sensoriske belastninger og psykisk helse kan tiltakene treffe feil.
• Mange elever trenger tydelig struktur, forutsigbarhet, roligere omgivelser, mulighet til å trekke seg tilbake, tilrettelagte friminutt og undervisning som bygger på elevens styrker og interesser. Det handler om å gjøre opplæringen tilgjengelig for alle elever med universell utforming.
• Overganger kan være krevende. Det gjelder store overganger mellom skoler og bytte av kontaktlærer og mindre overganger i løpet av dagen: mellom rom, voksne og ulike læringsaktiviteter.

Gjøre skolen trygg

En ungdom vi snakket med, sa det godt: «Jeg er jo egentlig god på skolen. Jeg er bare ikke så god på den delen som involverer å gå på skolen.»

Når skolen er utrygg, må løsningen være å gjøre skolen trygg, mer forståelig og mer tilrettelagt for alle elever.

Retningslinjen kan bidra til at flere elever møter en skole med høyere kompetanse, som handler tidligere og samarbeider bedre. Når laget rundt eleven utvikler en felles forståelse og trekker i samme retning, kan eleven få tro på seg selv og oppleve mestring og tilhørighet.