Skjerper tonen om omstridt EU-direktiv: – Norge kan og bør si nei

1 month ago 12



Senterpartiet har satt seg på bakbeina. Partiet vil overhodet ikke akseptere EUs direktiv om fornybar energi. Sp vil ha historiens første veto – etter 30 år med EØS-avtalen.

Aldri tidligere har en norsk regjering lagt ned veto mot en EU-lov. Nå ønsker Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum å gjøre det. Foto: Hanna Johre, NTB
  • Robert Gjerde

Publisert: 17.06.2024 14:47

Kortversjonen

Det omstridte EU-direktivet har lenge vært en gordisk knutegordisk knuteEn gordisk knute er en innviklet knute. Begrepet brukes ofte om svært vanskelige problem som kan løses på en resolutt og radikal måte. Kilde: SNL. i regjeringssamarbeidet mellom Ap og Sp.

Fornybardirektivet er del av EUs fjerde energimarkedspakke, vedtatt i 2018 og revidert i 2019.

Regjeringen har lenge skjøvet på behandlingen av hele pakken, av hensyn til regjeringens overlevelse.

Men et oppsiktsvekkende brev fra EUs energikommissær i mars satte fyr i teltet. EU hadde fått nok av at Norge drøyer med å innføre nytt regelverk. Størst etterslep er det på energifeltet.

I brevet trues det med straffetiltak dersom Norge ikke innlemmer direktivet innen midten av august.

Intervju vakte reaksjoner

I april ga parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) et intervju i Aftenposten som av mange ble tolket og forstått dithen at Sp kunne gå med på å splitte direktivene i EU-pakken og vurdere dem hver for seg. Slik energiminister Terje Aasland (Ap) ønsker.
Det sitter nemlig langt inne for Ap-ledelsen ikke å innfri EUs frist – og slik i realiteten gå ut i åpent lende og konfrontere EU.

I intervjuet listet Arnstad opp fire direktiver som det var helt uaktuelt for Sp å gå med på. Direktivet om fornybar energi var ikke med i oppramsingen. Hun sa at partiet ikke hadde tatt stilling til det.
– Hvis vi skal gå med på det, så krever det noen unntak og noen tilpasninger. Vi skal drøfte nå om det er mulig å gjøre, sa hun.

Intervjuet vakte reaksjoner i Sps bakland. Nei til EU var tydelig:

– Å dele opp en sak i flere små, kan være en sklie, et første skritt, til å svelge alt sammen. Det er risikosport, sier leder i Nei til EU, Einar Frogner.

Han har ingen tro på at regjeringen sier ja til direktivet.

– Det mest sannsynlige er at regjeringen sier nei, eller skyver på saken.

 Fornybardirektivet er «det farligste i EUs fjerde energimarkedspakke». Foto: Løpeseddel fra Nei til EU

Vedum på banen

To uker senere gikk imidlertid Trygve Slagsvold Vedum ut i Nationen og satte skapet på plass. Det var helt uaktuelt å splitte pakken.

– Det er helheten i pakken, der vi gir fra oss mer kontroll, som Sp er imot. Og det kommer vi til å jobbe imot, sa han.

I slutten mai kom splittelsen mellom Ap og Sp til uttrykk i Stortinget. I en innstilling til et Rødt-forslag om nettopp å legge ned veto. Sp sier i merknadene at pakken ikke kan splittes og slår fast at pakken «ikke bør innlemmes i norsk rett».

Arnstad sier nå til Aftenposten at Sp ikke ønsker at Norge skal bli en del av EUs felles kraftmarked. Og at partiet er «tydelig imot» å overføre mer makt over norsk kraftpolitikk til EU.

– Vi vil arbeide for å hindre at energimarkedspakke blir en del av norsk rett og vi mener at hele pakken bør sees i sammenheng. Norge har anledning til å si nei og vi bør gjøre det, skriver hun i en e-post.

Fra 1 – til 4 utfall

Mens utfallet av den betente saken om EU-direktivet i april så ut til å ha funnet sin løsning, er det nå plutselig flere mulige utfall som diskuteres:

  • Nei. Regjeringen legger ned veto.
  • Utsettelse. I første omgang ut denne perioden.
  • Dissens. Regjeringen er splittet, og Ap må søke flertall med høyresiden.
  • Regjeringskrise. Hvis Sp vil ut, er dette en «god sak» å gå på.

Bryte energisamarbeid?

Selv om Sp vil ha veto, så er det ikke sikkert at det blir slik. Ap-ledelsen ønsker ingen konfrontasjon med EU. Utenriksminister Espen Barth Eide har tidligere sagt at han mener regjeringen bør innfri EUs frist i august.

I Eides reisefravær sier statssekretær Maria Varteressian dette:

– Norge har i lang tid vært en del av det europeiske energisamarbeidet. At det er uenighet om enkelte saker, er ikke noe nytt. Hurdalsplattformen slår fast at EØS-avtalen ligger i bunn for vårt forhold til EU. Denne saken er en del av EØS-etterslepet som må håndteres og som regjeringen jobber med.

Norge har aldri nedlagt veto mot noen EU-lov. Stoltenberg-regjeringen varslet i 2011 at den ville gjøre det med det postdirektivet, men det ble opphevet av Solberg-regjeringen i 2013.

Eide sa imidlertid dette til Aftenposten før 2021-valget – om at Sp ville si nei til fjerde energipakke.

«Et nei nå vil måtte bety å trekke oss ut av energisamarbeidet med Europa. (...) Jeg kan ikke tenke meg en mer effektiv måte å underutvikle norsk industri, enn å melde oss ut av det europeiske energisamarbeidet».

Utenriksminister Espen Barth Eide (t.v.) mener et nei til EUs fjerde energimarkedspakke vil være dramatisk for Norge. Foto: Olav Olsen

Kan EU straffe Norge?

I Ap er det mulige mottiltak fra EU på energi som er den store frykten.

I Sp tenker man motsatt: Det er vanskelig å se for seg at EU vil «straffe» Norge – gitt Norges sentrale rolle som energileverandør. Norge er nå største tilbyder av gass til Europa.

En utsettelse er lite aktuelt for Sp. Det kan oppfattes som et signal om at Sp kan innføre det senere. Det vil ikke Sp ha «over seg» i valgkampen. Også lite ønskelig i Ap.

En dissens oppleves som en dårlig idé i Sp, fordi det innebærer at Sp vil «regjere» på fornybardirektivet. For Ap er dette en akseptabel oppløsning av knuten.

En regjeringskrise er det knapt noen på sentralt hold i Sp eller Ap som ser for seg nå.

Read Entire Article