Skattedebatten er på ville veier. Vi bør legge bort «riking-hatet».

Når næringslivsavisen DN blir invitert i studioet av den dyktige Fredrik Solvang, burde vi forvente at den taler næringslivets sak, skriver Eirik Furuseth. Skjermdump: NRK Debatten 19. november

Vi har laget et system som jager norsk kapital og forretningstalent ut av landet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

NRKs «Debatten» handlet tirsdag om formuesskatt og dermed om betingelser for norske bedriftseiere, gründere og investorer. Kvaliteten på Debatten faller på dem som har rollen som «fagfolk», og som skal bidra til en opplyst debatt gjennom faktagrunnlag.

Hadde ikke forstått elementært regnskap

Det norske medielandskapet preges av aktører som mottar statsstøtte, som for eksempel NRK, Dagsavisen og Klassekampen. De to sistnevnte er relativt åpne om sin politiske agenda, med unntak av noen spede (og lettere komiske) forsøk fra Dagsavisen på å fremstille seg som nøytral og uavhengig.

Dekningen av privat næringsliv får generelt for liten oppmerksomhet i norske medier. Hos NRK er dekningen bortimot fraværende, men det er ikke mange måneder siden de gikk ut med et sensasjonsoppslag hvor de hevdet at de hadde en «avsløring» på lur. Denne skulle bestå i at private selskaper ikke betalte 22 prosent selskapsskatt.

Så viste det seg at de ikke hadde forstått elementære regnskapsprinsipper, som hva fremførbart underskudd er.

Bruker «skattetriks»

Når en næringslivsavis blir invitert inn i studioet av dyktige Fredrik Solvang, burde vi kunne forvente at de taler næringslivets sak, eller i det minste kommer med relevante eksempler og faktagrunnlag.

Dagens Næringsliv (DN) stilte med tidligere SV-politiker, nå finansredaktør i DN, Terje Erikstad som faglig alibi. Hans bidrag var å legge frem følgende regneeksempel: En «kvinnelig mellomleder» har lønnsinntekt på 2,6 millioner kroner, med det høy skatteprosent og marginalskatt på 56 prosent. En mannlig investor har investert 100 millioner kroner i aksjer og selger disse aksjene for 200 millioner kroner to år senere. Han tar så omtrent samme utbytte som kvinnen fikk i lønn og betaler null skatt.

Dersom vi ser bort fra den smått vanvittige avkastningen (som er likegyldig for hva skjermingsfradraget blir), og forholder oss til hva DN her forsøker å formidle, så må det jo være at skattereglene er dypt urettferdige, og at «rikinger» bruker «skattetriks» som gjør at de ikke bidrar til fellesskapet.

Konklusjonen var at dersom vi fjerner den særnorske formuesskatten på nettopp norsk eierskap, betaler investorer og bedriftseiere null skatt.

Hva er så realiteten?

Karikert og virkelighetsfjernt

Forutsetningen for DNs regnestykke er at «mannen» hadde 100 millioner kroner i ferdig beskattet kapital på personlig hånd, og midlene må jo stamme fra et sted. Dersom han bygget opp et selskap, midlenes opprinnelse er overskudd, og han har tatt dem som utbytte, har han hatt 51,5 prosent skattesats, og med dagens skatteregler allerede bidratt med over 100 millioner kroner i skatt.

Midlene er beskattet som overskudd i selskapet (22 prosent) og deretter med 37,84 prosent utbytteskatt. Skal man legge DNs vanvittige avkastning til grunn, kan vi anta at mannen er investor og har tjent pengene på aksjehandel. Da har han i så tilfelle betalt 38 prosent utbytteskatt for å få midlene på privat hånd, som er en forutsetning for DNs ekstremt karikerte og virkelighetsfjerne regneeksempel.

Skjermingsfradraget er et skattefradrag for privatpersoner som gjør at en andel av utbytte og aksjeinntekter er skattefritt. Denne delen av utbytte og aksjeinntekter tilsvarer det man ville fått risikofritt i banken.

«Skal vi ha det sånn at de som får lønn, får 56 prosent, mens de som lever av aksjer, får 0 prosent?» fulgte en indignert Solvang opp med på vegne av NRK.

Det sentrale her er at skjermingsfradraget hverken er basert på selskapers markedsverdi eller inntjeningen, men på hva man opprinnelig satte inn av beskattede midler.

Tanken er å unngå dobbeltbeskatning

Starter man et selskap med 30.000 kroner i aksjekapital kan selskapet deretter tjene 1 milliard kroner, mens den skattefrie delen av utbyttet vil bli 900 kroner, med skjermingsrenten på 3 prosent. Etter dette må man betale 38 prosent utbytteskatt på overskytende uttak, og det finnes hverken «skattetriks» eller andre metoder å få selskapsmidler ut til privat forbruk uten enten å betale utbytteskatt eller å begå økonomisk kriminalitet.

Tanken bak skjermingsfradraget er å unngå dobbeltbeskatning, og det er derfor skjermingsrenten er ment å speile hva man kunne fått i rente på privat bankinnskudd.

Som vanlig ender debatten om den særnorske eierskatten formuesskatten representerer, med eksempler på «superrike milliardærer», og ikke hva den faktisk bør dreie seg om – hvordan vi har laget et system som jager norsk kapital og forretningstalent ut av landet, og konsekvensen av at vi som nasjon diskriminerer norske eiere fremfor utenlandske.

Vi som jobber i næringslivet, må kunne forvente at en næringslivsavis beskriver reelle utfordringer næringslivet står overfor. For eksempel at eierskatten er økt med 107 prosent under nåværende regjering, som samtidig bestikker folk for å bo på bygda, bruker milliarder på å lage flere fylkeskommuner og insisterer på å bygge fysiske lensmannskontorer der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Forvirrer mer enn det opplyser

Men DN stiller altså til Debatten med en tidligere vararepresentant for SV til Stortinget, som fremfører et eksempel som ikke inneholder direkte faktafeil, men som er så tendensiøst og virkelighetsfjernt at det forvirrer mer enn det opplyser.

De bør gå noen runder internt, for vi mangler ikke medier som er talerør for SVs verdensbilde. Det som derimot mangler, er reell og kompetent næringslivsjournalistikk.

DN bidrar ikke til en opplyst skattedebatt.

Vi bør legge bort «riking-hatet» og heller debattere hvordan vi sikrer norske gründere og bedriftseiere rammevilkår som gjør det rasjonelt å skape arbeidsplasser og innovasjon i Norge.