Forrige uke avslørte NRK at det de siste fem årene har kommet minst 33 varsler om seksuelle overgrep begått av ansatte ved barnevernsinstitusjoner. Noen dager senere kunne vi fortelle om «Sofia» (16) som ble utsatt for flere overgrep av en ansatt på barnevernsinstitusjon. Flere ansatte varslet, mange reagerte. Men ledelsen gjorde ingenting.
I Norge er det ingen som vet hvor ofte dette skjer. Det er også mangel på konkrete tiltak på hvordan man skal forhindre det. Slik var også situasjonen i Sverige fram til 2019. Da bestemte de seg for å få oversikt.
En rapport ble utarbeidet, og tiltak ble innført. Når barne- og familieminister Kjersti Toppe får presentert tiltakene fra Sverige av NRK er hun nå interessert i å kopiere flere av dem.
Konkrete tiltak
Den svenske rapporten «Vem ska tro på mig?» avslørte 203 varsler om seksuelle overgrep mot barn i de svenske ungdomshemmen. 193 av varslene gjaldt overgrep fra ansatte. De fleste begått av menn mot unge jenter.
Rundt 1000 barn bor på de svenske institusjonene drevet av Statens institutionsstyrelse (SiS). Det er omtrent like mange barn som bor på norske barnevernsinstitusjoner.
For å unngå overgrep innførte SiS en rekke tiltak. Dette er noen av de viktigste:
- Mindre alenearbeid. En medarbeider skal ikke være for lenge alene med et barn.
- Alltid to medarbeidere på institusjoner med de yngste jentene.
- Sett inn glassdører og vinduer der de kan. Åpne lukkede rom.
- Instruks om jevnlig å stille direkte spørsmål til ungdommene: «Hvordan har du det? Er det noen som utsetter deg for noe ubehagelig nå?
- Medarbeidere som mottar varsler skal omgående melde fra til nærmeste sjef. Ingen ansatte får vente med det de hører.
- Ved varsler mot medarbeider, skal denne umiddelbart ut av tjeneste til man får undersøkt.
- Er tilfellet som beskrives alvorlig, skal det umiddelbart politianmeldes.
– Det er ikke valgbart om man skal følge tiltakene. Kommer det mistanker, så må vi ta dem på alvor. Alltid. Det er bedre å gjennomføre et strengt tiltak og gå tilbake på det, enn å gjøre for lite, sier Elin Gustafsson.
Hun er barnerettskoordinator ved Statens institutionsstyrelse og har ansvar for iverksetting av tiltakene ved statens 21 ungdomshem.
Svenske tiltak aktuelt i Norge
Barne- og familieminister Kjersti Toppe har med interesse lest om tiltakene som er innført etter rapporten i Sverige.
– Jeg ser behovet for en kartlegging ala Sverige. Det har jeg tatt initiativ til. Jeg leser med interesse om rapportene fra Sverige, men også tiltakene de har satt i gang, sier Toppe.
Hun nevner spesielt tiltak som går på hvor lenge det er greit at en ansatt er alene med et barn om gangen. Hun trekker også frem arbeidet med holdningsendring.
Toppe har gitt Bufdir beskjed om å gjennomføre en ordentlig kartlegging av omfanget av seksuelle overgrep i barnevernsinstitusjoner, og om nødvendig igangsette forskning på området.
I Dagsnytt 18 i går sa Toppe at det må lages en kultur på alle barnevernsinstitusjoner, der man blir bevisst på den risikoen det er for at slike tjenester nærmest tiltrekker seg en del folk som ikke skal være i jobb blant barn og unge.
Toppe sa også at det er viktig å jobbe med oppfølging på institusjonen.
– Vi må komme dit at ledere på alle nivåer løfter temaet, slik at alle vet hva man snakker om. Det gjelder også ungdommene selv, at de forstår at når slike ting skjer, så er det ulovlig, sa Toppe.
Har tilført ressurser
NRK har besøkt ungdomshemmet Brättegården utenfor Vänersborg i Sverige. Her er tiltak gjennomført.
I enden av Vänern i Västra Götalands län ligger ungdomshemmet idyllisk til. I dag er 25 jenter i alderen 16 til 21 år tvangsplassert her. Når NRK er på besøk skjermes ungdommene. De går på institusjonens interne skole fra 9 til 15.
Magnus Carlsson er rektor for den videregående skolen ved institusjonen. Han har også ansvar for det forebyggende arbeidet.
På spørsmål om hva som er viktigst i arbeidet mot seksuelle overgrep svarer han:
– Å unngå alenearbeid med ungdommene, og ha egne strategier for det.
Alltid to sammen, eller åpen dør når man går inn til en ungdom, og jevnlig sjekk fra en ansatt kollega.
– Dette har vært så viktig at vi har tilført ressurser for å kunne løse det. Så har det en bakside ved at det blir vanskeligere å gjøre spontane utflukter. Virksomheten blir ikke så fleksibel som tidligere. Men det er det verd, for det er så viktig. Overgrep må jo ikke skje, sier Carlsson.
– Følte enorm skam
Da de mange varslene om seksuelle overgrep begått av ansatte ble kjent i Sverige i fjor, rammet det Statens institutionsstyrelse hardt.
– Vi følte en enorm skam over at dette kan skje hos oss. Og vi fikk en følelse av å måtte ta et krafttak mot det som ble avdekket, sier Gustafsson.
– Det var alt fra opplevde ekle blikk, seksuelle kommentarer og seksuelle krenkelser til fysiske overgrep – hele veien til voldtekt. Det er helt sikkert mørketall også, så da handler det om å kartlegge, sier Gustafsson.
Tidlige tegn
Ved Brättegården har de ansatte også jobbet aktivt med å identifisere tidlige tegn på utilbørlige relasjoner mellom personalet og ungdommene.
– Det kan være at man søker seg til én ungdom mer enn andre ungdommer. At man ser mer positivt på én ungdom enn andre. Eller at man sier at «Jeg kan ta hånd om det», eller «Jeg kan ta den samtalen». Og hvordan man håndterer dette i teamet som jobber sammen, sier Carlsson.
Hans medarbeidere har skrevet under på at de ikke skal kommentere eller hentyde til sex overfor ungdommene, fortelle om egne seksuelle erfaringer, eller be om at en beboer forteller om noe seksuelt – uten at det er behandlingsrelatert.
Det er forbudt å ha private relasjoner med ungdommene, utveksle private telefonnummer, eller ha kontakt på sosiale medier.
– Hvis vi vil vite, må vi spørre ungdommene direkte, sier Elin Gustafsson.
Det har vært noe motstand i organisasjonen mot å stille direkte spørsmål om overgrep. Man er redd for å rippe opp i traumer. Men nå er det obligatorisk.
– Vi har ukentlige og månedlige samtaler med våre ungdommer. Da stiller vi konkrete spørsmål. «Har du blitt utsatt for noe her på institusjonen de siste ukene?», sier Carlsson. Ved Brättegården har de også har et ungdomsråd hvor temaet tas opp.
Få saker i formelle kanaler
Den omfattende rapporten om seksuelle overgrep bygger på professor og forsker Maria Andersson Vogels studier ved ungdomshem i perioden 2019 til 2022.
Hun ble overrasket over hvor mange barn som fortalte om overgrep, trakassering og utrygghet – sett opp mot hvor få saker som ble behandlet gjennom formelle kanaler.
– Man spør seg om det er fordi barns historier ikke blir tatt på alvor, eller fordi de velger å håndtere det meste internt, sier Vogel.
Hun mener funnene i hennes svenske studie også kan ha relevans i Norge.
Publisert 11.12.2024, kl. 21.19