Si nei til skolenedleggelsene

Den 28. januar skal oppvekstutvalget behandle saken om skolenedleggelse, og legge resultatet av behandlingen frem for bystyret i løpet av kort tid. Forarbeidet i høringsrundene, og spesielt arbeidet til leder av Oppvekstutvalget, Arve Stokkelien (H), virker grundig.

Administrasjonens hovedargument for nedleggelsene er åpenbart besparelse i et svært presset kommunebudsjett, og der de faglige vurderingene spriker i forskjellige retninger. I kommunens skolebehovsplan blir dessuten en grendeskoles rolle i et bygdesamfunn ikke berørt. Det er i seg selv svært betenkelig, og er ved tidligere anledninger betydelig kommentert og dokumentert.

I Søgne gjelder nedleggingsspøkelset Tinntjønn og Langenes skoler. Begge skolene er praktfulle eksempler på gode, velfungerende skoler, og ikke minst på grendeskolens betydning som samlingspunkt i nærmiljøet og som arena for utallige lag og foreningers aktiviteter.

Det som også overrasker og uroer er de manglende faglige begrunnelsene bak forslaget.

«Færre skolebygg kan gi elevene lærere med kompetanse innen alle fag, mer likeverdig tilbud av valgfag og bedre tilgang til skolehelsetjenesten og PPT,» sier oppvekstdirektør Kristin Eidet Ropstad. Påstanden er ikke nærmere underbygget, og det er derfor naturlig å spørre hva den faglige begrunnelsen for dette forslaget er? Et «kan gi» holder ikke som styrende argument for våre barn som utgjør de viktigste ressurser for fremtiden.

Det man vet er at alle skoler ved nyansettelser skal ha et ansettelsesutvalg som går gjennom skolens behov. Hvilken kompetanse trenger skolen nå? Dette blir så gjenspeilet i utlysningsteksten for nye stillinger. Det regnes med det er samme fremgangsmåte på ungdomsskolene, og at skolens egne ansatte selv kan definere behovet for nyansettelser på best mulig måte for den enkelte skolen. Ingen kjenner skolens og elevenes behov bedre enn de ansatte.

De to skolene i Søgne har en velfungerende skolehelsetjeneste. Det er ansatt helsesykepleier på begge skolene. Skoledirektøren påstår at denne tjenesten vil bli bedre ved større skoler. Hvis så er tilfelle, må det da ansettes flere nye helsearbeidere på en ny storskole for å dekke det samme behovet. Antallet elever bestemmer jo behovet for denne tjenestens omfang.

Både Tinntjønn og Langenes skoler ligger i områder der det bygges mange nye boliger. Forholdene har lenge blitt lagt til rette for slik utvikling. Derfor har forslaget til nedleggelse vakt betydelig usikkerhet blant småbarnsfamilier i etableringsfasen, og også i næringslivet.

Dette kan neppe sies å være god Høyre-politikk, som jo er det parti som har gått i bresjen for forslaget om skolenedleggelser.

Ved å legge ned en grendeskole, sparer man kanskje noen få millioner kr per/år. Ingen kan med sikkerhet si hvor mye. Det man imidlertid vet, er at de store besparelsene i et trangt kommunebudsjett ligger i å redusere administrative stillinger i en topptung kommune. Der kommunedirektør Camilla Dunsæd har hevdet at kommunen har 20 direktørstillinger for mye. Til sammenlikning vil reduksjon av 2-3 stillinger i administrasjonen utgjøre samme beløpet som kan spares ved en skolenedleggelse.

Derfor er det nå på tide at et politisk flertall i Kristiansand bystyre sier nei til skolenedleggelsene, og selv tar styringen med hvor de store pengene virkelig kan spares. Kommunen eies og er til for dens innbyggere. Bystyret er storkommunens øverste organ. Det er på høy tid at Kristiansand bystyre og politikerne viser nødvendig evne og vilje til å bruke den makt som kommuneloven har gitt dem.