«Sekserinflasjon»: Dagens ungdommer er ikke smartere nå enn for 15 år siden. Så hva kan forklaringen være?

Vi skal skaffe kunnskap om hva som kan gjøre at både elever og lærere opplever karaktersettingen som rettferdig, skriver Marthe Akselsen. Foto: Utdanningsdirektoratet

Det finnes ikke belegg for å si at dagens ungdommer er smartere nå enn de var for 15 år siden. Så hva kan forklaringen være?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

A-magasinet hadde nylig en reportasje om det som ble omtalt som en «sekserinflasjon» i den videregående skolen. I løpet av de siste 15 årene har elevene i de fleste fellesfag i videregående opplæring fått stadig bedre karakterer. Undersøkelser viser imidlertid ikke en tilsvarende utvikling i elevenes kompetanse.

Det finnes ikke belegg for å si at dagens ungdommer er smartere nå enn de var for 15 år siden. Så hva kan forklaringen være?

En unaturlig utvikling

Hverken Utdanningsdirektoratet eller noen andre har pr. nå tilstrekkelig kunnskap om hva som ligger til grunn for denne utviklingen. Flere faktorer ser ut til å påvirke karakterer i enkeltfagene. Årsakene er derfor trolig sammensatte.

Utdanningsdirektoratet mener at stadig bedre karakterer i fellesfagene er en unaturlig utvikling. Derfor setter vi inn ressurser på å undersøke dette. Det er viktig at både elever og samfunnet har tillit til at karakterene er riktige og rettferdige. Vi må kunne stole på at elevene faktisk har den kompetansen som vitnemålet tilsier.

Rettferdighet innebærer også en likeverdig vurdering på tvers av skoler, kommuner og fylkeskommuner. For å få til dette må vi endre på både lang og kort sikt. Å forbedre vurderingssystemet er et arbeid vi allerede har startet.

Dette er heller ikke et arbeid vi som direktorat skal eller kan gjøre alene. Her må både lærere og skoler bidra, noe vi allerede opplever at de gjør. For å se helhetlig på vurderingssystemet har vi derfor, sammen med blant andre Elevorganisasjonen, lærerorganisasjonene og KS (Kommunesektorens organisasjon), startet et arbeid for å ivareta og videreutvikle kvaliteten på standpunktvurderingen.

Skal ikke bare utdannes

Vi har nasjonale rammer for standpunktvurderingen gjennom læreplanene og annet regelverk. Rammene skal gi en felles retning for vurderingspraksis og karaktersetting, men det er et betydelig handlingsrom som må konkretiseres lokalt. Skolen og lærerne har ansvar for å velge konkret innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer.

Lærerens vurdering alene er ikke grunnlaget for karakterene på vitnemålet. Som fagdirektorat mener vi at dagens fordeling mellom lærerens vurdering og ekstern kvalitetsvurdering ved eksamen fungerer godt. Vi har derimot ikke tro på en rendyrking av lærerens vurdering eller bare ekstern vurdering.

I det siste tilfellet er det en fare for at opplæringen dreies ensidig mot det som testes, og vi mister verdigrunnlaget som ligger i formålsparagrafen om at elevene ikke bare skal utdannes – de skal også dannes.

Bidrar til ulikheter i karaktersetting

Lærerne og skolene har i dag stort handlingsrom når det gjelder hvordan de legger opp undervisningen og vurderingsarbeidet. At undervisningen kan tilpasses elevgruppen lokalt, mener vi er en stor fordel. Det samme gjelder standpunktvurdering, der faglæreren, som kjenner elevens kompetanse best, fastsetter karakteren.

Det lokale handlingsrommet innebærer samtidig at innholdet i opplæringen kan variere. Dette kan også bidra til ulikheter i hvordan karakterene settes.

Hver enkelt skole må hele tiden jobbe med praksisen for karaktersetting. De må legge til rette for at lærerne snakker sammen og har en felles forståelse av hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Det faglige skjønnet kan utvikles og avstemmes i et tolkningsfellesskap, hvor lærerne har støtte i hverandre og skoleledelsen hvis de er i tvil om fastsettingen av en karakter.

Dette er noe av bakgrunnen for at vi har utviklet støtteressurser for å styrke lærernes læreplanforståelse og vurderingspraksis. Dette inkluderer kjennetegn på hva som skal til for å oppnå karakterene 2, 4 og 6.

Skal holde trykket oppe

Vi har en forskningsbasert evaluering som følger innføringen av de nye læreplanene, og et eget forskningsprosjekt om standpunktvurdering i ulike fag. For å iverksette treffsikre tiltak trenger vi mer kunnskap om hva lærere gjør i praksis når de setter standpunktkarakterene, og om kvaliteten på vurderingene.

Læreplanene og vurderingsordningen bygger på stor tillit til lokale myndigheter, skoleledere og lærere. De skal følge opp og legge til rette for prosesser og arenaer som ivaretar kvaliteten på standpunktvurderingen. Vår erfaring er at det gjøres mye godt arbeid lokalt. Selv om standpunktvurderingen praktiseres som et lokalt ansvar, har nasjonale myndigheter det overordnede ansvaret for rammene for vurderingsordningen.

Som ansvarlig fagdirektorat vil vi derfor holde trykket oppe for å forbedre vurderingsordningen. Vi skal skaffe kunnskap om hva som kan gjøre at både elever og lærere opplever karaktersettingen som rettferdig.

I dette arbeidet er vi helt avhengige av at lærere og skoler engasjerer seg i utviklingen av vurderingspraksis. Sammen skal vi utarbeide gode tiltak som styrker tilliten til hele sektoren.