Samenes statssekretær snakker ikke samisk: – Det er ikke min familie som skal bære skammen

– Jeg er stolt over mine samiske og kvenske røtter. Men det jeg synes er veldig synd, er at de av oss som er rammet hardest av fornorskningspolitikken, nå skal straffes for det, sier Agnete Masternes Hanssen (Ap).

Den nyutnevnte statssekretæren for samiske saker og nasjonale minoriteter møter sterk kritikk fra lokalpolitiker Sissel Gaup i Karasjok. Gaup mener at en statssekretær med ansvar for samiske spørsmål må beherske samisk språk.

Men Karasjoklistas Sissel Gaup står fast på sin kritikk, som først ble kjent tirsdag i avisen iFinnmark. Hun mener regjeringssjefen usynliggjør samisk språk.

– Det samiske språket har en verdi i seg selv. Når en regjeringssjef unngår det samiske språket, sender han et viktig signal om at det samiske språket ikke har noen egenverdi, sier Gaup til NRK.

NRK har bedt Jonas Gahr Støre om kommentar, han har foreløpig ikke svart på henvendelsen.

Gaup: – Regjeringen sender et feil signal

Sissel Gaup er lærer og forfatter, og har skrevet en rekke lærebøker i samisk. Hun representerer den lokale bygdelista Karasjoklista.

Hun frykter at manglende samiskspråklig kompetanse i regjeringen kan skape avstand til det samiske samfunnet.

– Det fører til at man ikke har full innsikt i samiske saker. Språket er en viktig del av kulturen, næringene og det samiske samfunnslivet. Når du skal jobbe med samiske spørsmål, blir det utfordrende dersom du ikke forstår språket.

Statssekretærstillingen, som er underlagt kommunal- og distriktsministeren, har en spesiell rolle i Nord-Norge. Den skal ikke bare representere samene, men også de nasjonale minoriteters interesser i regjeringen.

Den kvenske minoriteten er den største blant disse, og Masternes Hanssen er den første statssekretæren som uttalt oppfatter seg som kvensk, i tillegg til samisk.

Fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen (Ap), reagerer sterkt på kritikken mot Masternes Hanssen. Hun er selv fra en samisk familie i Skjervøy, som ikke har beholdt språket.

– Jeg reagerer på at man i 2025 stiller spørsmål ved hvorfor enkelte samer ikke kan samisk, og at når vi fremmer samepolitikk, så er det plutselig ikke godt nok.

Hun mener at kritikken rammer langt flere enn Masternes Hanssen personlig.

– Det er ikke bare hun som rammes, men også alle de fornorskede samene som prøver å ta tilbake sin identitet.

– Blir møtt med at vi ikke er «samiske nok»

Hun viser til at hennes besteforeldre snakket både samisk og kvensk, men at de ikke videreførte språkene til neste generasjon fordi fornorskningen hadde skapt skam og frykt for konsekvensene av å bruke samisk.

– Hvis vi som prøver å ta tilbake det vi har mistet, blir møtt med at vi ikke er «samiske nok», så er jeg veldig bekymret for hvilke signaler det sender til andre som ønsker å gjenvinne sin historie, sier hun.

Samtidig er hun tydelig på at samisk språk og kultur må styrkes gjennom politiske tiltak.

– Det viktigste er ikke at jeg personlig ikke kan samisk. Det viktigste er at vi fører en politikk som legger til rette for at flere får mulighet til å lære seg både samisk og kvensk, sier hun.

• Les mer om Osvald Josefsen som ønsker at datteren hans får samme mulighet til å lære seg kvensk som de i Troms og Finnmark.

– Sårt for de som snakker samisk

NRK Sápmi-kommentator Mona Solbakk peker på at språkdebatten i det samiske samfunnet alltid har vært et ømt punkt.

– Det er sårt for de som snakker samisk fordi de kjemper for å bevare språket og vil at flere skal ta det i bruk. Men det er også sårt for de som har mistet språket, fordi det ikke er deres egen feil, sier Solbakk.

Hun viser til at debatten om samiskspråklige ledere har pågått i årevis, blant annet i spørsmålet om hvorvidt en sametingspresident må kunne samisk.

– Vi har gjennomført meningsmålinger om dette, og vi ser at holdningene har utviklet seg. I 2017 var nesten halvparten av velgerne på Sametinget enige i at en sametingspresident måtte kunne samisk. I 2024 sa over 50 prosent at det ikke var nødvendig. Også blant samiske toppolitikere ser vi at kravet til språk har blitt mindre absolutt, sier hun.

Hun mener at Masternes Hanssens utnevnelse føyer seg inn i denne utviklingen, hvor det er større aksept for at fornorskede samer kan representere samiske interesser.

Får liten støtte i samisk politisk miljø

Kritikken fra Gaup får imidlertid liten støtte fra toneangivende aktører i samisk politikk.

Beaska Niillas, politisk nestleder i Norske Samers Riksforbund (NSR), deler ikke hennes syn.

– Det er alltid en fordel å kunne flere språk, men fornorskningen har skapt dype sår. En konsekvens er at folk har blitt fratatt det samiske språket, og det er jo tilfellet her også. Jeg mener ikke dette er problematisk, og det er en forhistorie staten Norge må ta ansvar for, sier Niillas.

Også Svein Atle Somby, presidentkandidat for Sametinget fra Arbeiderpartiet og ordfører i Karasjok, mener Masternes Hanssen er godt kvalifisert.

– Selvfølgelig hadde det vært en fordel om hun kunne samisk, men jeg tror ikke det er avgjørende for at hun kan gjøre en god jobb. Hun har lang erfaring i politikken og kjenner Finnmark godt, sier Somby.

Han stiller seg fullt bak Masternes Hanssens perspektiv om at det er fornorskningspolitikken som er skamfull – ikke de som har mistet språket sitt.

– Det er et faktum at noen har mistet språket sitt på grunn av en politikk som ble ført for hundre år siden. Jeg er helt enig med henne: Det er ikke de fornorskede som skal skamme seg.

Agnete Masternes Hanssen sier hun vil bruke sin posisjon til å styrke samisk språk.

– Fornorskningen gjorde at generasjonene før oss ikke ønsket å bringe språket videre til sine barn, fordi de selv hadde opplevd skam og undertrykkelse. Det må vi ta innover oss i denne debatten, sier Masternes Hanssen.

– Det er ikke min familie som skal bære skammen, det er den skammelige fornorskningspolitikken som samer og kvener ble utsatt for, avslutter hun.