– Det er ditt problem, svarer han når hun sier at det sårer henne.

For noen uker siden hadde du et innlegg om håndtering av følelser. Det var veldig tankevekkende. Jeg har gjort meg noen lignende erfaringer som ble beskrevet i det innlegget. Saken er at jeg etter noen år alene nå er samboer med en godt voksen mann. På mange områder fungerer dette veldig godt. Vi deler noen altoppslukende hobbyer, og vi glir godt inn i hverandres vennekrets.

Men på ett område har vi helt forskjellige verdier. Der hvor jeg ikke er interessert i andre menn, er han til de grader interessert i andre kvinner, og gjerne de pene og til dels svært unge. Han ser altså åpenlyst på andre kvinner og jenter – også når vi er sammen. Jeg har tidligere kommentert dette og er da blitt avfeid med at hele tanken er absurd. Så jeg har bitt det i meg.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Men da jeg for en tid siden nevnte dette til noen som står meg nær, skjønte jeg hvor dypt hans oppførsel egentlig sårer meg og hvor fornedret jeg har følt meg i disse situasjonene. I tråd med anbefalingen i ditt innlegg tok jeg derfor saken opp med ham på nytt, med utgangspunkt i en situasjon som oppsto helt nylig. Hans reaksjon var at dette var mitt problem, og han antydet at jeg så spøkelser ved høylys dag. Total avvisning altså.

Men jeg vet godt hva jeg så, og jeg synes ikke at jeg fortjener å bli behandlet på denne måten. Jeg kjenner på et økende sinne og er redd for at det vil eksplodere snart. Hva tenker du? Vil det være mulig for oss å finne ut av dette sammen når han så til de grader legger ansvaret på meg? Eller er det meg det er noe galt med?

Psykologen svarer:

Frode Thuen

Professor i psykologi ved Høgskulen på Vestlandet

Les hele saken med abonnement