Robotene er ikke problemet — kapitalismen er det

Den nylige artikkelen av Sebastian Nordli, «Skummelt at roboter kan ta over jobben» i Fædrelandsvennen 1. desember 2025, fremstiller unges frykt for kunstig intelligens som et teknologisk spørsmål:

Vil roboter ta jobbene våre? Men det langt viktigere spørsmålet er dette: Under hvilket sosialt og økonomisk system blir KI innført – og hvem er det som tjener på det?

Uroen elevene uttrykker er reell. Men den springer ikke ut av kunstig intelligens i seg selv. Den springer ut av det økonomiske systemet som tar teknologien i bruk.

Maskiner skaper ikke verdi – det gjør arbeiderne

Karl Marx viste at maskiner tilhører det han kalte konstant kapital: de overfører kun sin allerede eksisterende verdi til det endelige produktet etter hvert som de slites ned. De skaper ikke ny verdi. Det er kun menneskelig arbeidskraft som tilfører ny verdi – et poeng han delte med den klassiske økonomen Adam Smith.

Dette er avgjørende, fordi innføringen av KI ofte selges inn til offentligheten som «verdiskaping» eller «økt produktivitet». Men i kapitalistiske termer kommer reell verdi – og dermed profitt – fra merverdi som utvinnes fra menneskelig arbeid. Når KI erstatter arbeid, krymper også kilden til merverdi.

Denne motsigelsen er ikke en teknisk feil. Det er en strukturell spenning innebygd i kapitalismen selv.

KI endrer ikke kapitalismens økonomiske lover – den avslører dem

Frykten for at teknologi skal «ta jobbene våre» er ikke ny. Den fulgte spinnemaskinen, dampmaskinen og den industrielle revolusjon lenge før roboter ble introdusert. Likevel har trusselen aldri vært selve maskinen. Det er systemet som bruker maskiner for å intensivere utbytting, redusere lønninger, avkvalifisere arbeidere og maksimere profitt.

Teknologien er ikke aktøren her. Det er kapitalen som tar i bruk teknologien for å styrke kontrollen over arbeidet, redusere arbeidskostnader og hente ut mer merverdi. KI følger den samme logikken.

Økonomisk lov: Den fallende profittraten

Det finnes en annen dimensjon som nesten aldri diskuteres i mainstream-debattene om KI: automasjon kan undergrave profitten selv.

Marx analyserte denne tendensen i Kapitalen, bind III (kapittel 13–15). Profitt skapes gjennom merverdi, som igjen kommer fra menneskelig arbeid – både betalt arbeid og ubetalt merarbeid. Når stadig større deler av produksjonen mekaniseres, synker andelen menneskelig arbeid som finnes i varen. Fordi maskiner ikke skaper ny verdi, reduserer hver ytterligere erstatning av arbeid med maskiner mengden verdi som er innebygd i varen.

Kort sagt: jo mer produksjonen automatiseres, jo mindre ny verdi skapes.

KI-løftet om «fullautomatisert produksjon» inneholder derfor en grunnleggende motsigelse. Kapitalister antar ofte at flere maskiner betyr høyere profitt. Men verdien kommer i siste instans fra arbeid. Når arbeidsinnholdet i varer synker, faller også varenes verdi – og dermed profittraten.

Dette er grunnen til at Marx i Fragmentet om maskiner argumenterte for at det kan komme et punkt der så mye av produksjonen utføres av maskiner at varene inneholder svært lite arbeidstid. Deres relative verdi nærmer seg null. Under kapitalismen er dette ikke et framskritt – det er en krise.

Unge mennesker har grunn til å være bekymret – men de bekymrer seg for feil ting

Elever blir oppfordret til å være «nysgjerrige» og optimistiske overfor KI. Men nysgjerrighet kan ikke erstatte en forståelse av de økonomiske strukturene som styrer teknologisk utvikling.

Det er ikke KI som truer jobbene deres – det er kapitalismens iboende drivkraft mot å redusere arbeidskostnader, samtidig som systemet er helt avhengig av arbeid for å skape verdi og profitt. KI er bare et verktøy, men bruken av det synliggjør ustabiliteten i en økonomi som er basert på å hente verdi ut av menneskelig arbeid. Denne motsigelsen blir stadig skarpere for hvert steg mot mer automasjon.

Et annet system kunne brukt KI til menneskets beste

Den virkelige tragedien er at KI kunne brukes til å forkorte arbeidsdagen, heve levestandarden og fordele arbeidet mer rettferdig. Den kunne redusere slit og øke menneskelig frihet.

Men under kapitalismen blir teknologiske fremskritt en kilde til utrygghet, arbeidsløshet og fallende levekår.

Det virkelige spørsmålet er ikke om roboter vil ta jobbene våre. Spørsmålet er om samfunnet skal tillate profittdrevne private interesser å kontrollere en teknologi som kunne komme alle til gode.

Robotene tar ikke jobben din. Kapitalen gjør det. Og i motsetning til roboter, kan kapitalen utfordres, endres – og til slutt overvinnes. Et annet system er mulig: sosialismen