Risikerer riksrett etter maktgrepet som floppet: Hva betyr krisen i Sør-Korea?

Mens de fleste sørkoreanere sov, gikk landets demokrati gjennom en av sine største kriser. Hva betyr krisen for et av Asias sterkeste demokratier?

Ansatte i nasjonalforsamlingen forsvarte seg mot soldatene ved å utløse brannslukningsapparater. Foto: AP/NTB

Like før Seoul-studenten Jenny Simenstad skulle legge seg tirsdag, ringte en venninne. Har du sett nyhetene, spurte hun. 24-åringen sjekket raskt. Det hun leste var surrealistisk, sier hun.

– Først ble jeg litt satt ut. Det var jo ganske ekstremt.

Presidenten i Sør-Korea hadde erklært militær unntakstilstand.

Jenny Simenstad studerer internasjonale studier ved Hankuk universitetet i Seoul. Hun opplevde den kortvarige unntakstilstanden som ganske surrealistisk. Foto: Privat

Studenten ble liggende våken lenge. Men det ble snart klart at unntakstilstanden ikke ville vare.

– Det gikk så fort over, og presidenten fikk så lite medhold, at folk raskt skjønte at vi ikke trengte å frykte for at dette ville bli noe større.

Onsdag morgen fikk studentene beskjed om at de kunne komme på forelesning.

– For meg virker alt som normalt i dag. Men det var mye snakk om det på universitetet, sier Simenstad.

Hva ville presidenten?

Klokken 22.23 lokal tid tirsdag erklærte Sør-Koreas president Yoon Suk-yeol unntakstilstand.

Ifølge presidenten er det nødvendig å sette demokratiet til side for å beskytte landet mot kommunistene i Nord-Korea.

I praksis forbød han alt politisk arbeid, fra nasjonalforsamlingen og ned til kommunestyrer. Også politiske møter, demonstrasjoner, streiker og «manipulering av opinionen» ble forbudt.

Hva skjedde egentlig?

Unntakstilstanden varte i noen få timer.

Bevæpnet politi tok oppstilling utenfor parlamentsbygningene. De fikk støtte av 230 soldater som ble fløyet inn med helikopter. Oppdraget var å holde de folkevalgte ute.

Mye tyder på at de ikke tok ordrene bokstavelig. Demonstranter hjalp politikerne inn i parlamentet.

En time etter midnatt hadde alle de 190 folkevalgte som kom seg inn i bygget, vedtatt å oppheve unntakstilstanden. Selv lederen for presidentens eget parti fordømte presidentens initiativ.

Nasjonalforsamlingen har 300 representanter, og grunnloven sier at et flertall kan oppheve en unntakstilstand.

Store politistyrker skulle holde folkevalgte utenfor parlamentet. De ble møtt av demonstranter. Foto: Soo-hyeon Kim, Reuters/NTB

Hva ligger bak?

Et døgn etter den mislykte unntakstilstanden forstår fortsatt ikke eksperter på Sør-Korea hva som egentlig ligger bak. Alt tyder på at presidenten handlet nesten på egen hånd og bare informerte de aller nærmeste medarbeiderne.

Onsdag ettermiddag ba forsvarsminister Kim Yong-hyun om unnskyldning for å ha skapt uro. Han søkte presidenten om avskjed onsdag. Ifølge nyhetsbyrået Yonhap er det flere som mener at det var ham som foreslo unntakstilstand.

Kim sier at soldatene bare fulgte ordre, derfor er det han som skal holdes ansvarlig for alt de gjorde.

USAs regjering sa natt til onsdag at de fulgte begivenhetene med stor uro.

Heller ikke de ble informert av Yoon på forhånd, til tross for at USA er Sør-Koreas største allierte. Utenriksdepartementets talsperson Vedant Patel sa at USA håpet på en fredelig løsning.

Hvorfor er Sør-Korea så viktig?

For USA er Sør-Korea en del av den viktige forsvarslinjen i Asia, sammen med Filippinene, Taiwan og Japan. Politisk ustabilitet er noe USA absolutt ikke ønsker i disse landene.

Men Sør-Korea sliter med mye av det samme som Japan og Taiwan. Etter å ha vært et «økonomisk mirakel» med kraftig økonomisk vekst, flater det ut. Befolkningen er i ferd med å eldes. Det blir færre yrkesaktive til å betale for pensjoner og annen velferd.

Samtidig har avstanden mellom fattige og rike økt. I Korea er veldig mye økonomisk og politisk makt samlet i såkalte chaebol. Det er industrikonglomerater som ofte kontrolleres av svært rike familier. De mest kjente i Norge er Hyundai og Samsung.

For sørkoreanere som sliter med å få endene til å møtes, er det provoserende å se.

Hva skjer med presidenten nå?

For Yoon Suk-yeol er fremtiden mildt sagt uviss. Posisjonen hans var allerede svak. I april tapte partiet hans parlamentsvalget. Under 20 prosent av velgerne synes han gjør en god jobb, skriver BBC.

I slutten av november var det store demonstrasjoner mot presidenten og hans kone Kim Keon-hee i Seoul. Foto: Ahn Young-joon, AP/NTB

De siste dagene har han slitt med å få vedtatt statsbudsjettet. I talen tirsdag kveld raste han mot nasjonalforsamlingen, han kalte den «et monster som ødelegger det liberale, demokratiske systemet».

Flere medier skriver at frykten for å bli etterforsket og straffet også kan ha vært et motiv. Det har gått mange rykter om at presidenten og kretsen rundt ham er korrupte. Før vårens valg ble det avslørt at hans kone mottok dyre gaver.

Korrupte sørkoreanske presidenter har grunn til å frykte fremtiden. I 2009 tok den tidligere presidenten livet sitt mens han ble etterforsket. I 2020 ble Lee Myung-bak dømt til 17 års fengsel for korrupsjon. Også etterfølgeren hans, Park Geun-hye, er dømt for korrupsjon og maktmisbruk.

Nå er muligheten for at Yoon Suk-yeol stilles for riksrett svært stor. Nasjonalforsamlingen planlegger å stemme over dette i slutten av uken, skriver nyhetsbyrået AP.

Lang vei til demokrati

Forfatteren og historikeren Torbjørn Færøvik har reist mye i Asia og besøkt Sør-Korea flere ganger. Han var i Seoul midt i desember 1979 og opplevde statskupp.

– Jeg gikk til sengs i et spirende demokrati og våknet i et diktatur, sier han.

Utenfor hotellet var det soldater og tanks.

I løpet av natten hadde en gruppe generaler tatt makten. Først året før Sør-Korea skulle arrangere OL i 1988, ble demokratiet gjeninnført.

For Færøvik vekker hendelsene natt til onsdag minner fra den gang. Han forklarer kort og konsentrert om Koreas nære historie.

Frem til 1945 var Korea-halvøya okkupert av Japan. Da ble landet delt i to. I nord tok kommunisten Kim Il Song makten, den har familien hans beholdt helt til nå. I Sør-Korea var målet å opprette et demokrati.

Færøvik sier at det ikke var bare enkelt. Landet hadde ingen tradisjon for folkestyre. Men de tre siste tiårene har demokratiet blitt befestet.