Riksrevisjonen om norsk jernbane: – De har ikke fått det til

Kunne vært strengere, sier Riksrevisjonens ekspedisjonssjef.

– Jernbanenettet er kritisk infrastruktur som er helt avgjørende for all person- og godstrafikk med tog, sa riksrevisor Schjøtt-Pedersen under onsdagens rapportfremleggelse. Bildet er fra 2023. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Onsdag ettermiddag la RiksrevisjonenRiksrevisjonenRiksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin. frem rapporten fra sin årlige kontroll med statseide selskaper.

Blant det de har sett på i år, er Bane Nors drift, vedlikehold og investeringer.

Tidligere i november sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) at jernbanesektoren har hatt et tungt år.

I rapporten konkluderer Riksrevisjonen med at driftsstabiliteten på den norske jernbanen ikke er blitt forbedret de siste årene. Dette til tross for at Bane Nor har fått mye mer penger.

Mellom 2019 og 2023 har de fått 42,9 mrd. kroner til drift og vedlikehold. De har også fått 79,2 mrd. kroner til investeringer i ny infrastruktur.

Samlet i perioden er bevilgningene økt med 20 prosent. Likevel er det blitt flere feil, forsinkelser og innstillinger.

– De har ikke fått det til, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Annette Gohn-Hellum, til Aftenposten.

Kunne vært strengere

Kort oppsummert er det få tegn til bedring fra 2020, da Riksrevisjonen gjorde en tilsvarende undersøkelse av Bane Nor. Da ble situasjonen vurdert som «kritikkverdig».

Selv om Samferdselsdepartementets styring og oppfølging av Bane Nor er blitt bedre de siste årene, er den overordnede situasjonen fortsatt «ikke tilfredsstillende», slår Riksrevisjonen nå fast.

Når Riksrevisjonen gjør slike vurderinger, bruker de kategoriene «ikke tilfredsstillendeikke tilfredsstillendeRiksrevisjonen bruker kritikknivået når de finner svakheter, feil og mangler, som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.», «kritikkverdigkritikkverdigRiksrevisjonen bruker kritikknivået når de finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.» og «sterkt kritikkverdigsterkt kritikkverdigRiksrevisjonens sterkeste kritikk. De bruker dette kritikknivået når de finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.».

– Hvorfor retter ikke Riksrevisjonen sterkere kritikk mot Bane Nor når det er så lite bedring å spore?

– Vi kunne vurdert situasjonen som «kritikkverdig». Vår kritikk går til statsråden, og vi ser at Nygård følger våre anbefalinger opp bedre enn Bane Nor gjør. Det ligger noe der, sier Gohn-Hellum.

Feil koster 600 mill. i året

Tidligere i år la Riksrevisjonen frem en annen rapport. Der undersøkte de hvordan myndighetene jobbet for å redusere forsinkelser og innstillinger på jernbanen. De konkluderte med at situasjonen var «kritikkverdig».

I rapporten skrev Riksrevisjonen at feil på infrastrukturen anslås å koste samfunnet rundt 600 millioner kroner i året, ikke medregnet andre feil som fører til forsinkelser og innstillinger.

De påpekte også at målene for driftsstabilitet og punktlighet ikke var nådd på flere år. Hovedårsaken er dårlig vedlikehold og manglende fornyelse, ifølge Riksrevisjonen.

– Det gjenstår mye arbeid før de er der de skal være, og vi mener at det haster. Selv om vi nå avslutter denne saken, vil vi følge med på departementet og Bane Nor. Vi vil også følge opp undersøkelsen fra i vår, sier Gohn-Hellum.

Dette svarer ministeren

I rapporten finner man også Nygårds svar på tilbakemeldingene fra Riksrevisjonen.

Ministeren sier seg blant annet enig i at driftsstabiliteten ikke er blitt bedre på norsk jernbane, men han påpeker flere forhold han mener er viktige drivere for ustabil drift og økt etterslep.

Han viser blant annet til økt trafikk på skinnene, flere og mer komplekse anlegg og økt behov for klimatilpasning.

Nygård skriver videre at en rekke tiltak er iverksatt for å styrke statlig styring og kontroll de siste årene. Dette gjelder i Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og i Bane Nor.

– Dette arbeidet pågår fremdeles og jeg forventer å se effekter av det etter hvert som tiltakene blir implementert og får tid til å virke, skriver Nygård.