Rektorer over hele landet protesterer: Her er de som startet «opprøret»

1 month ago 26



– Jeg er ofte vikarlærer. Og jeg har også hatt vakter på SFO.

Lise Jakobsen

Lise Jakobsen er rektor ved Tveit skole i Askøy kommune. Hun sier at rektorjobben før og nå ikke kan sammenlignes.

Foto: Helene Valhovd

Lise Jakobsen er rektor ved Tveit skole på Askøy i Vestland. Hun forteller at hun ofte må steppe inn i klasserommet fordi skolen mangler folk og ressurser.

Hun var med da flere skoleledere i Askøy kommune gikk sammen om noe de kalte «Lederbrølet». Hovedbudskapet deres er at de er alvorlig bekymret for kvaliteten i skolen, for lederflukt og arbeidssituasjonen.

Etter «Lederbrølet» har mange rektorer i mange kommuner fulgt etter.

En oversikt over noen av stedene der rektor har varslet om eller sagt opp på grunn av vanskelige forhold. Sakene gjelder det siste året.

Et annet liv

Lise Jakobsen har vært rektor i 11 år. Arbeidsdagen da og nå kan ikke sammenlignes.

– Det var et helt annet liv. Der vi før kanskje hadde 3–4 elever på skolen som hadde behov for oppfølging, gjelder nå det samme tallet for hver klasse. Det blir mye skriving av rapporter, oppfølging, dokumentasjon og aktivitetsplaner.

Over hele landet

Hun forteller at hun ofte snakker med kolleger i andre deler av landet.

– Jeg har inntrykk av at det er den samme utfordringen over hele Norge. Andre skoler og kommuner vi snakker med, sier de kjenner seg igjen i det vi beskriver.

Etter Askøy, spredte «rektoropprøret» seg til Fredrikstad.

I Bærum stilte rektorer i møte med politikere med T-skjorter der det sto «Vi kan ikke trylle mer». De fortalte at de ofte står i en skvis mellom behov og tilgjengelige ressurser.

I Sarpsborg satte de inn to rektorer for å forbedre forholdene ved Hafslund ungdomsskole.

Det er bare noen eksempler av mange over hele landet.

Mener det har toppet seg

– Det virker som at det har toppet seg. Situasjonen har vært krevende over tid. Rammene og ressursene er ikke tilstrekkelige.

Geir Røsvoll ser ut av vinduet inne på et møterom

Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet sier at de i løpet av det siste året har fått flere henvendelser fra rektorer.

Foto: Håkon Benjaminsen

Lederen i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, sier de har hatt unormalt mange rektorsaker på pulten det siste året. Budskapet er at skoleøkonomien er trang, og at arbeidsbyrden til rektorene er for krevende. Dermed blir det vanskelig å gi et godt nok tilbud til elevene.

– Det er uvanlig at rektorene sier så tydelig fra som de har gjort i det siste. De mange og klare tilbakemeldingene vi får fra rektorer og skoleledere veldig mange steder, betyr at situasjonen er alvorlig.

Vil bygge lag rundt lederen

Stig Jakobsen er leder i Skolelederforbundet. Han mener at totalbelastningen ved å være rektor har blitt for høy. Spesielt i små kommuner lastes flere unødvendige oppgaver over på rektor.

Stig Johannessen, leder for Skolelederforbundet

Stig Johannessen er forbundsleder i Skolelederforbundet mener at rektor belastes med unødvendige arbeidsoppgaver.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Det er veldig mange henvendelser til rektor som kunne vært organisert på en annen måte, for eksempel innenfor rapportskriving, HR og teknisk drift. Rektor står ofte alene om disse tingene.

Han mener det er minst like viktig å bygge et lag rundt lederne som det er rundt elevene.

Ny stortingsmelding

Regjeringen svarer ikke direkte på hva hvilke planer de har for å løse rektorenes utfordringer. Konkret går utfordringene på at mange av skolene har så få ressurser at de ikke klarer å følge opp elever godt nok. De er også bekymret for lederflukt og arbeidssituasjonen generelt.

Arbeiderpartiets statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø, er enig med rektorene, som mener det er viktig at vi får flere yrkesgrupper rundt i skolen.

– Vi kommer med en helt ny stortingsmelding om 5. til 10. trinn som handler om en mer praktisk og variert skole. Der kommer vi også til å snakke om hvordan vi kan få flere yrkesgrupper inn i skolen og hvordan man kan jobbe med brede lag. Alt dette for å gi elevene mer og bedre læring – og at de har det bra i skolehverdagen.

Utover det har han ingen konkrete lovnader.

Anbefaler ingen å bli rektor

Hanne-Guri Hellevang har vært skoleleder siden 1997. I dag er hun rektor ved Kleppestø ungdomsskole, og er en av dem bak Lederbrølet. Hun er tydelig:

Jeg vil ikke anbefale noen å gå inn i en rektorjobb i dag. Jeg har alltid gjort det før, men ikke nå lenger.

Ledergjengen er skuffet over responsen på protestene.

Bortsett fra at vi ser at det sprer seg gjennom hele landet og at media begynner å bli interessert, så er det jo forbausende stille.

Publisert 24.05.2024, kl. 05.49

Read Entire Article