Rekkevidden av «pressens» kildevern skal opp i Høyesterett på nytt

Høyesteretts ankeutvalg besluttet før helgen å fremme en sak der spørsmålet er rekkevidden av pressens kildevern. Dette temaet har vært oppe i Høyesterett mange ganger før, men nå er det gått mer enn 10 år siden sist. Det var den såkalte Rolfsen-saken, der spørsmålet var om en dokumentarfilmskaper falt inn under ordningen.

Grensen mellom journalistikk og andre typer publisering på internettets irrganger er ikke blitt tydeligere siden den gang, og i den saken som nå kommer opp er det snakk om et mulig bokprosjekt samt publiseringer på en Facebook-side.

Siktet etter barnefordelingssak

Årsaken til at problemstillingen er kommet opp, er at mannen i november ble siktet for hensynsløs adferd overfor en person som opptrådte som rettsoppnevnt sakkyndig i
en barnefordelingssak der siktede selv var involvert. I forbindelse med siktelsen ble det tatt beslag i både databærere, minnepinner, mobiltelefon, fysiske dokumenter og notatblokker.

Mannen hevder disse er underlagt bevisforbud under kildevernet, fordi han driver med «ulike journalistiske prosjekter», inkludert en sakprosabok om rettssikkerhet, sakkyndiges rolle i domstolen og systemsvikt. Noen forlagsavtale om dette har han imidlertid ikke, og han har heller ikke har publisert noe som frilansjournalist.

– Betenkelig

Dette er ikke nok for Borgarting lagmannsrett, som i april skrev:

«Ingen av skriveprosjektene hans later til å være fullførte i den forstand at de er kommet så langt at de er klare for utgivelse. As skrivevirksomhet har dermed ennå ikke fått en slik form og omfang at det er naturlig å anse ham som en del av pressen eller annen journalistisk virksomhet, eller å likestille ham med dette.

Dersom kildevernet skulle gjelde også et tilfelle som dette, ville det medføre at nær sagt enhver skrivevirksomhet utført av en hvilken som helst enkeltperson, men med potensiale til å resultere i en bokutgivelse om et tema av samfunnsmessig interesse, vil omfattes av kildevernet. Det er det etter lagmannsrettens syn ikke grunnlag for etter gjeldende rett. En slik utvidelse av kildevernet fremstår også som nokså betenkelig, da det motvirker hensynet om å få straffesaker best mulig opplyst.»

Lagmannsretten er samtidig åpen på at rettskildene ikke gir noe åpenbart svar på
hvor grensen går mellom forfatterskap, som er utenfor kildevernet, og journalistikk, som er beskyttet. Retten betviler heller ikke at mannen har flere skriveprosjekter på gang.

Ny medievirkelighet

Ruth Haile Tesfazion, Fend.

– Klienten er tilfreds med at Høyesterett har besluttet å behandle saken. Den reiser prinsipielle spørsmål om kildevernets rekkevidde, herunder om debutforfattere kan påberope seg et slikt vern for sitt materiale før en bok er utgitt, og hvilke vilkår som i så fall må være oppfylt. Saken gir Høyesterett anledning til å avklare rettstilstanden i lys av en medievirkelighet der informasjon av allmenn interesse formidles gjennom flere kanaler enn tidligere, og av personer som ikke nødvendigvis er journalister eller tilknyttet tradisjonelle mediehus, sier mannens forsvarer, Ruth Haile Tesfazion fra Fend advokatfirma.

I den forrige store saken om rekkevidden av kildevernet, Rolfsen-saken, kom Høyesterett til å filmskaperens arbeid med å skaffe innpass i islamistiske miljøer var  «i kjernen av undersøkende journalistikk», som grep «fatt i et sentralt og presserende samfunnsproblem hvor allmenheten og myndighetene har behov for kunnskap og innsikt».