Regjeringen senker egenkapitalkravet for boliglån

Egenkapitalkravet senkes fra 15 til 10 prosent. Kan øke boligprisene, mener ekspert.

Regjeringen senker egenkapitalkravet for boliglån fra 15 til 10 prosent. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Saken oppdateres.

– Jeg er opptatt av at det skal være trygt og godt å eie bolig i Norge og at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

I tillegg endres forskriften for å legge bedre til rette for fastrenteavtaler. Regjeringen understreker at bankene kan gjøre individuelle vurderinger blant annet for barnefamilier.

Finansminister Vedum sier at endringen skal bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet.

– Samtidig som en videreføring av forskriften bidrar til tryggheten i økonomien, sier han.

Hva betyr dette?

Den viktigste endringen i forskriften er at grensen for hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi (belåningsgrad) økes fra 85 til 90 prosent.

Det betyr at låntakere fremover som hovedregel må stille med 10 prosent egenkapital når de søker om boliglån, mot 15 prosent etter dagens regler. For å ta et eksempel:

Si at du skal kjøpe en leilighet til 4 millioner kroner. Før måtte du ha 600.000 i egenkapital. Nå må du ha 400.000.

Bankene kan innvilge en viss andel lån som ikke oppfyller kravene. Nasjonalt er de såkalte fleksibiletetskvotene for boliglån 10 prosent. I Oslo er kvoten 8 prosent.

Men hvilke konskvenser får dette?

– Jeg tror endringene i egenkapitalkravet kan forsterke boligprisveksten første halvår neste år – særlig i Oslo.

Det sier seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets til Dagens Næringsliv.

– Tidligere har vi sett at endringer i utlånsforskriften har hatt størst effekt i byene, særlig i Oslo hvor belåningsgraden er høyest, sier hun til avisen.

Vært på høring

Finansministeren er tydelig på at det er viktig at det stilles krav til egenkapital. Det gjør husholdningene rustet til å møte eventuelle boligprisfall. Men:

– Samtidig fremstår dagens krav som noe strengt sammenlignet med gevinstene det har i form av redusert sårbarhet i husholdningene. Derfor justerer vi nå egenkapitalkravet, sier finansministeren.

I høst har Finanstilsynets forslag om å videreføre forskriften vært på høring.

Flere har argumentert for å videreføre forskriften, andre har ønsket lettelser. Det inkluderer Norges Bank.

Må vurdere «realistisk»

Utlånsforskriften begrenser også størrelsen på samlet gjeld til fem ganger bruttoinntekt. Denne såkalte gjeldsgraden forblir den samme.

Forskriften stiller også krav til at man som låntager skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng eller en rente på minst 7 prosent.

Utlånsforskriften enders nå slik at bankene kan legge til grunn inntektsvekst i rentebindingsperioden. Bankene må vurdere den «realistisk», skriver regjeringen.