Regjeringen øker avgifter og strømstøtten reduseres, samtidig som Ap skryter av strømstøtten

KOMMENTAR: Regjeringen øker avgifter og strømstøtten reduseres, samtidig som Ap skryter av strømstøtten.

Arbeiderpartiet la ut denne annonsen på Facebook onsdag kveld. Foto: Skjermdump Facebook

– De som tror det blåser hele tiden, tar feil, sa konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard, under et arrangement denne uken, der kraftselskapet feiret at det er 115 år siden strømmen kom til Stavanger-regionen.

I 1899 fattet Stavanger bystyre vedtak om å bygge kraftverk i Oltedal. Ti år senere fikk Stavanger elektrisitet med kraftlinje til Mosvatnet transformatorstasjon. Strømmen til industrien var kortreist.

Nå er kraftsystemet nordisk og europeisk, fordi vi er knyttet til disse markedene gjennom både kabler og strømbørs. Og i Europa varierer prisene mye fordi det nå foregår en enorm omlegging av kraftsystemet på kontinentet, der avhengigheten av ustabile energikilder som sol og vind blir større.

«Hinsides»

At det ikke blåser og er lyst, samtidig som det er tørt og kaldt, er det som har ført til prisene energiminister Terje Aasland torsdag kalte «helt hinsides».

Spotprisen på strøm skal torsdag helt opp i 13,17 kroner per kWh mellom 17 og 18. Dette er spotprisen med moms, men uten nettleie, moms på nettleie og avgifter. Med strømstøtte var prisen oppe i 2,14 kroner per kWh. For hele døgnet er gjennomsnittsprisen 3,21 kroner per kWh, og prisen med strømstøtte er på 1,13 kroner per kWh.

«Jeg skjønner veldig godt at folk reagerer, fordi det er en helt jævlig situasjon», sa Aasland til NTB. Til NRK sa han at det «heldigvis ikke er dette strømkundene betaler, fordi vi har denne strømstøtteordningen som korrigerer prisen når den er over 73 øre».

Arbeiderpartiet er faktisk så stolt over strømstøtten av de i en annonse på Facebook onsdag kveld skrev at «jo høyere strømprisen er, jo mer får du i strømstøtte». Men dette er jo litt som å si til folk at jo mer du drikker, jo mer får du i pant.

For selv med strømstøtten betaler faktisk strømkundene her i vår strømregion (NO2) i dag mer enn tre ganger mer for strømmen enn gjennomsnittsprisen for desember i perioden 2014–2020, før de nye kablene til Storbritannia og Tyskland ble satt i drift.

Avgifter øker, strømstøtte reduseres

Fra nyttår har regjeringen bestemt at prisen der strømstøtten slår inn, økes fra 73 øre til 75 øre per kWh, før moms. I praksis betyr dette at innslagspunktet for strømstøtten, etter moms, vil øke fra 91,25 øre til 93,75 øre per kWh. I 2023 var den på 87,50 øre (70 øre før moms).

Dette betyr at vi gradvis må betale litt mer av strømregningen selv, og at staten vil spare/tjene mer penger på å gi mindre i støtte.

Vi betaler også en forbruksavgift, eller elavgift. Den ordinære forbruksavgiften økes også etter nyttår, fra 20,55 øre til 21,16 øre per kWh, med moms.

«Denne regjeringen har redusert avgiftene på strøm. Det gjorde vi med én gang vi overtok. Og det er elavgiften vi mener er det riktige å kutte i», sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da Arbeiderpartiets energiutvalg foreslo å kutte momsen på strømregningen i 2023, og regjeringen sa nei.

Elavgiften var oppe i 20,86 øre per kWh, med moms, i 2021 med Solberg-regjeringen. I 2025 blir den altså høyere enn det.

Kraftutbygging

«Norske innbyggere og bedrifter har historisk sett hatt lavere strømpriser enn de fleste vi kan sammenligne oss med. Slik skal det være også i framtida», skrev Arbeiderpartiet på Facebook.

«Derfor bygger vi ut mer kraft, mer nett, moderniserer vannkraften og energieffektiviserer mer.»

Regjeringens løsning på de høye strømprisene er en storstilt utbygging av havvind. Men er medisinen på høye og ustabile priser å pøse på med mer ustabil kraft som subsidiert havvind?

Problemet er, som NVE sier, at «basert på det vi vet i dag om kostnader for havvind og utviklingen i landene rundt oss, kan det bli utfordrende å skape en lønnsom drift for norsk havvind mellom 2040 og 2050, med mindre vi ser en dramatisk teknologiutvikling eller kostnadsfall på dette området».

At havvind skal lønne seg for staten, krever høye strømpriser for oss forbrukere. Med store subsidier kan det lønne seg for utbyggerne. Men staten, altså vi skattebetalere, taper.

I desperasjon sa de to regjeringspartiene onsdag at de ikke vil fornye de to kraftkablene til Danmark som blir utdatert i 2026. Men dette hjelper ingenting for de som må betale for strømmen i dag.

Bruke opp strømmen

Hvis problemet er kraftmangel, er da svaret å bruke opp den stabile vannkraften vi trenger til subsidierte batteri-, hydrogen- og ammoniakkfabrikker? Og datasentre med kryptovaluta? Eller å elektrifisere olje- og gassinstallasjonene for å pynte på Norges klimaregnskap?

Og hvor ble det av prioriteringslisten for hva vi skal bruke strømmen vår til? Eller en utjevning av strømprisen i hele landet, sånn folk i denne regionen ikke må betale ekstremt mye mer i en slags skjult skatt enn folk i resten av landet?

Det hjelper lite at noen at økonomer sier at vi må ha høyere strømpriser fordi uten disse har vi ingen grunn til å kutte i energiforbruket. Dersom vanlige folk skal ha råd til å investere i det som får ned energiforbruket, må staten bevilge mye mer penger til enøk-tiltak for vanlige folk enn det de gjør i dag.

Og så var det momsen da, som Ap’s energiutvalg foreslo å fjerne og som ville ha redusert strømregningen umiddelbart med 25 prosent.

«Det vi opplever i dag, og det vi opplever i morgen, er ekstremt høye strømpriser, og sånn skal vi ikke ha det», sa Aasland.

Det er lett å si.