Regjeringen og SV pøser på med mer oljepenger. Det kan få følger for vanlige folks økonomi

AFTENBLADET MENER: Enda en gang har politikerne latt være å prioritere, og pøser på med mer oljepenger. Det kan få følger for vanlige folks økonomi.

Tuva Moflag (Ap), Kirsti Bergstø (SV) og André Myhrvold (Sp) under pressekonferansen på Stortinget etter at SV og regjeringspartiene søndag kom til enighet om statsbudsjettet for 2025. Foto: Javad Parsa / NTB

Søndag kveld ble det enighet om statsbudsjettet for neste år. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV innebærer totalt 6,9 milliarder kroner i økt oljepengebruk, fordi SV ikke fikk gjennomslag for økte skatter for å betale for det de klarte å forhandle inn i budsjettet.

SV fikk blant annet gjennomslag for å utvide tannhelsereformen til å omfatte 28-åringer, som nå får 75 prosent rabatt på tannbehandling. Tidligere gjaldt ordningen opp til 24 år.

De fikk også gjennom at minstepensjonister skal få 6000 kroner mer i året. Det er satt av 2 milliarder til økt barnetrygd og 1,1 milliarder kroner til økt bemanning i barnehager og SFO. Studiestøtten økes med 10 prosent.

Regjeringen hadde i sitt statsbudsjettforslag allerede lagt opp til en oljepengebruk på 460 milliarder kroner, en økning på hele 43,5 milliarder fra 2024-budsjettet.

Og allerede da hadde satsingene i statsbudsjettet handlet om utgifter på budsjettet som permanent økes og må finansieres hvert år. SVs seire innebærer at mange flere slike budsjettposter legges til, og at de offentlige utgiftene øker enda mer.

Normalt ville dette ha ført til at andre ting skulle bli dyrere eller prioriteres bort. Men nok en gang har politikerne latt være å prioritere, og heller bruke penger fra den store sparegrisen.

At oljepengebruken er innenfor handlingsregelen på 2,5 prosent, skyldes kun at verdien på fondet er så høy som over 19.000 milliarder kroner. Ifølge regjeringens egen perspektivmelding, som ble lagt fram i sommer, er ikke denne kraftige økningen i oljepenger bærekraftig i det hele tatt.

SV-leder Kirsti Bergstø uttalte i en pressemelding at denne budsjettløsningen er et grep for økt kjøpekraft.

Men økt oljepengebruk på faste offentlige utgifter og manglende prioriteringer kan ha helt motsatt effekt.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets sa til Finansavisen at dette budsjettforliket vil føre til at Norges Bank utsetter rentekuttet sitt neste år.

Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har lovet folk at vendepunktet i økonomien er her nå, og at neste år vil folk få bedre råd med deres politikk.

Med dette budsjettet er det langt fra sikkert at deres ønskedrømmer blir til virkelighet i tide til å bruke dette som et slagord i valgkampen neste år.