Regjeringen må ikke gi etter for enda høyere subsidier

AFTENBLADET MENER: Dersom utbyggerne trekker seg fra budrunden om å bygge ut flytende havvind på Utsira Nord, må regjeringen ikke gi etter for enda høyere subsidier.

Regjeringen har satt et tak på 35 milliarder kroner for statsstøtte til flytende havvind på Utsira Nord. Det bør de holde. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Shell og partnerne Eviny og Lyse sa onsdag at de trekker seg fra konkurransen om å bygge ut flytende havvind på Utsira Nord. Det samme gjorde Fred. Olsen Seawind og kraftprodusenten Hafslund, som jobber sammen i havvind-satsingen Blåvinge.

Nylig har også Magnora Offshore Wind og Ørsted trukket seg fra Utsira Nord-konkurransen. Havfram har gått ut av partnerskapet med RWE og NTE. Og Mainstream Renewable Power, som er en del av Aker Horizons, og Ocean Winds har gått ut av partnerskapet med Statkraft.

Selskapene mener blant annet at risikoen er for stor, det har vært store omveltninger i markedet, rentene er høye, inflasjonen har gått opp, flytende havvind i Norge har blitt utsatt flere ganger, prosjektet er nedskalert og kraftproduksjonen er ikke planlagt knyttet til det europeiske markedet.

I sommer ble det klart at 12 konsortier med til sammen 28 selskaper hadde meldt sin interesse for å delta i budkonkurransen, som er ventet neste år. Nå trekker hele konsortier seg for første gang.

«At aktører trekker seg ut, bør være et varsku for regjeringen om at fremdrift og forutsigbare rammer nå betyr alt», sa Norwegian Offshore Wind-sjef Arvid Nesse i en uttalelse til Energiwatch.

I motsetning til for eksempel Storbritannia, sier norske myndigheter at de vil sette et tak for det totale støttebeløpet. Regjeringen satte i statsbudsjettet for 2025 av 35 milliarder kroner i subsidier til bygging av flytende havvind på Utsira Nord.

Blant andre bransjeorganisasjonen Fornybar Norge har tidligere advart mot å sette «et begrensende støttetak». Analytikere har sagt at subsidiene fra staten sannsynligvis må skrus betraktelig opp for å sikre at selskapene vil gi bud.

I oktober lanserte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en rapport om utviklingen i kraftmarkedet fram mot 2050. Den viste at det kan bli svært utfordrende å få norsk havvind lønnsom.

Men energiminister Terje Aasland (Ap) har sagt at han tror «vi kan bringe kostnadene betydelig ned i løpet av kort tid», og at han «tror flytende havvind blir lønnsomt».

Det virker likevel ikke som at Aaslands tro har stor effekt på de som skal vurdere risikoen og lønnsomheten på Utsira Nord. Og hvem er det egentlig han tror det skal bli lønnsomt for?

Spørsmålet er derfor: Hvis mange nok aktører trekker seg fra Utsira Nord, hvor mange flere milliarder vil regjeringen bruke av statens, og våre, penger? Hvis ikke engang selskapene klarer å se lønnsomhet i det?

Vi mener at et tak må bety et tak, uansett om utbyggerne roper etter mer subsidier.