Regjeringen fører en rasjonell utenrikspolitikk

Norges utenrikspolitiske interesser handler om mer enn et godt forhold til USA, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Kravik (Ap). Bildet: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) møtte nylig blant andre USAs viseutenriksminister Kurt Campbell i Washington D.C. Foto: US State Department

Den er basert på norske interesser og verden slik den er.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Arbeiderpartiet fører ikke lenger en rasjonell utenrikspolitikk, mener Skjalg Stokke Haugen og Torkel Brekke i Civita i et debattinnlegg i Aftenposten 21. november.

Som belegg viser de til at Norge nylig skrev under på et tyrkisk brev til FNs generalsekretær som oppfordret land til ikke å sende våpen til Israel der det er rimelig grunn til å anta at våpnene brukes på ulovlig okkupert palestinsk område.

Haugens og Brekkes analyse er basert på overfladisk tenkning og analyse. Det er helt riktig at Arbeiderpartiet har tradisjon for å føre en rasjonell utenrikspolitikk basert på fremme av norske interesser. Det gjør vi naturligvis fortsatt.

Spørsmålet er hva disse norske interessene består i.

Norske interesser

Å bidra til et sterkt Nato og sørge for et nært forhold til USA, vår viktigste allierte, er norske kjerneinteresser. Derfor har Norge under denne regjeringen foreslått en historisk økning i forsvarsbudsjettet. Norge vil dermed oppfylle Natos mål om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalproduktet på forsvar.

Vi har inngått en avtale om forsvarssamarbeid med USA som forsterker USAs rolle i forsvaret av Norge. Vår kontakt med amerikanske motparter på alle nivåer er tett og fortrolig. Selv om Haugen og Brekke fra sidelinjen tviler på bæreevnen i Norges forhold til USA, er det neppe noen i Washington som deler denne bekymringen, innbefattet Donald Trumps innkommende utenrikspolitiske lag.

Norges utenrikspolitiske interesser handler imidlertid om mer enn et godt forhold til USA. Vi er avhengige av en verdensorden basert på forpliktende internasjonalt samarbeid og respekt for folkeretten. Dagens verdensorden basert på FN og folkeretten overlever ikke uten at land i nord og sør ser seg tjent med dette. Det krever at vi unngår kun å følge internasjonale regler der det passer oss selv, og heller ikke ser gjennom fingrene på folkerettsbrudd om de begås av partnere og allierte. En slik politikk, som utvilsomt på sikt vil føre til FNs og folkerettens mister sin normative kraft, vil være en direkte trussel mot norsk sikkerhet og våre interesser.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under markeringen av Ukrainas uavhengighetsdag i Oslo 24. august. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

Regjeringens svar har vært å føre en prinsipiell utenrikspolitikk uten såkalte folkerettslige dobbeltstandarder. Vi har gitt vår utvetydige støtte til Ukrainas selvforsvarskamp mot Russlands ulovlige angrepskrig. Og vi har kritisert Israels brutale krigføring i Gaza, som hittil har tatt livet av over 17.000 barn og mange flere sivile, samtidig som det internasjonale samfunnet utelukkes fra å gi livsviktig humanitær bistand.

Vårt standpunkt i begge disse sakene er basert på moralske og folkerettslige imperativer, men også krystallklar norsk egeninteresse. Vi forsvarer folkeretten og FN-systemet.

Brevet til FNs generalsekretær

Brekke og Haugen mener det er umulig å skille mellom våpenleveranser til Israel som brukes i Gaza, og våpen som eksporteres for andre legitime formål, hovedsakelig selvforsvar. Her er folkeretten heldigvis kategorisk. Det er ulovlig ikke å trekke dette skillet, med mindre man mener at Israels krigføring i Gaza utføres i tråd med folkeretten. Det mener ikke denne regjeringen. Det mener heller ikke FNs uavhengige undersøkelseskommisjon, som tidligere i år avga rapport til FNs menneskerettighetsråd om Israels krigføring i Gaza. Om Haugen og Brekke ikke vil forholde seg til folkeretten, får det stå for deres regning.

Haugen og Brekke beskylder regjeringen for å befinne seg i «elendig selskap» siden for eksempel Russland og Kina også skrev under på det tyrkiske brevet. Om man skulle mene at visse av verdens land var dårlig selskap, så må man imidlertid ikke frykte å innta samme standpunkt som dem, dersom de iblant har rett.

Forfatteren Arthur Koestler sa observant under Den kalde krigen at «frykten for å befinne seg i dårlig selskap er ikke uttrykk for politisk rettskaffenhet; det er snarere uttrykk for mangel på selvtillit».

Norge fører under denne regjeringen en trygg og moderne utenrikspolitikk, basert på norske interesser og verden slik den er. Vårt forhold til USA og europeiske partnere er historisk sterkt. Vi styrker forsvaret og befester vår posisjon i Nato. Vi forsvarer også FN og folkeretten når de settes under press – og vi gjør dette på prinsipiell basis. Slik får vi innflytelse langt utover vår egen region, blant annet som gjesteland i G20. Det er en utenrikspolitikk som er både rasjonell og basert på norske interesser, slik Arbeiderpartiet alltid har forfektet.