FILM: Den norsk-palestinske Oscar-kandidaten «No Other Land» er et rått og usminket portrett av israelsk ondskap på Vestbredden.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
- «No Other Land», den norsk-palestinske Oscar-kandidaten, er en dokumentar som viser konsekvensene av israelsk okkupasjon på Vestbredden. Filmen følger en israelsk journalist og en palestinsk aktivist som dokumenterer urettene mot lokalbefolkningen.
- Filmen viser brutalitet og krigsforbrytelser, for eksempel israelske bosettinger på okkupert land, sivile som blir skutt og drept, systematisk ødeleggelse av eiendom, og destruksjon av vannkilder.
- Filmen viser også hvordan okkupasjonen demoraliserer og utmatter lokalbefolkningen, og tvinger mange til å flytte.
No Other Land
Kinopremiere: 7. februar. Med: Basel Adra, Yuval Abraham med flere. Sjanger: Dokumentar. Produksjon: Bård Kjøge Rønning, Fabien Greenberg. Nasjonalitet: Norsk/Palestinsk, 2024. Lengde: 95 minutter. Aldersgrense: 15 år.
De støvete, bølgende åsene sør for Hebron brytes av grønne olivenlunder og spirende åkre nede i dalene. Landet er mer grøderikt enn det gir seg ut for å være. Her og der snor grusveier seg mellom små, idylliske landsbyer.
Dette er palestinernes land, slik det har vært i uminnelige generasjoner, uberørt av ottomansk, britisk og jordansk overherredømme. Men etter at israelerne rykket inn og okkuperte området i 1967 har pipen fått en annen lyd, for som denne filmen viser, piper det ikke lenger, det buldrer.
Nå trenger israelske bosettinger seg på, med betong og røde teglsteinstak som bryter med den tradisjonsrike arkitekturen. Her og der snor asfalterte motorveier seg mellom de brutalistiske bosettingene. Bare biler med israelske registreringsskilt har lov til å kjøre på dem.
Det er et brudd på folkeretten, når en okkupasjonsmakt flytter sin egen befolkning inn på okkupert land. «No Other Land» dokumenterer disse forbrytelsenes bestialitet.
Krigsforbrytelser
Sau og geit beiter fredfylt under oliventrærne lokalbefolkningen har stelt og odlet i generasjoner. Med ett brytes idyllen av brautende bosetterbøller som kommer og hogger ned oliventrærne.
Filmen følger en israelsk journalist og en palestinsk aktivist som begge dokumenterer uretten som blir begått mot lokalbefolkningen. Her ruller ikke kameraet bare når den israelske okkupasjonsmaktens gravemaskiner river hus og skoler i palestinske landsbyer. Her ser vi også to menn bli skutt. Den ene av en israelsk soldat, den andre av en bosetter.
Det er hjerteskjærende scener.
Filmskapernes metode er observasjon. Tilstedeværelse når israelske soldater og bosettermobb angriper palestinske landsbyer. Målet er å fordrive lokalbefolkningen, midlene er mangfoldige.
Fortvilelse og fordrivelse
Vi får som nevnt se sivile bli skutt og drept. Den ene er en håndverker som prøver å forhindre at verktøyet hans blir stjålet. Den andre er en tilfeldig innbygger i en landsby som blir stormet av bøller fra en nærliggende, jødisk bosetting.
Men det er kanskje den systemiske volden som gjør sterkest inntrykk. Bildene av representanter for den israelske staten som kutter vannledninger og fyller brønner med sement, for at lokalbefolkningen skal miste vannkildene sine. Og selvfølgelig den nådeløse rivingen av hus, til og med skolebygg.
Okkupasjonsmaktens side av saken kommer tydelig fram gjennom dokumenter og handling. Kameraet går og gir en balansert og ærlig framstilling av det som skjer. Bilder kan faktisk si mer enn ord.
Det filmen også viser, og det er essensielt, er hvordan okkupasjonen undertrykker og sliter ut lokalbefolkningen, slik at folk ikke lenger har tid og krefter til å kjempe for saken sin.
Etnisk rensing
Bier summer sommerlig over blomsterengene. Honningen fra dette området er sterk og livgivende. Når solen steker fra knallblå himmel, er det godt å søke skygge, spise brød med salt og saftig fåreost til lunsj. Avslutte med noen gode drag av vannpipa.
Det smeller i sjokkgranater, når den israelske hæren rykker inn i landsbyene. Det tordner fra titalls dieselmotorer, når gravemaskiner og bulldosere eskorteres av rekker med militære personellkjøretøyer. Ut av kjøretøyene stormer maskerte soldater. Det går hardt for seg. Behanskede fingre hviler nervøst på avtrekkerne.
Ifølge filmskaperne rives det et hjem hver dag i dette området. Daglig må en ny familie velge om den skal bli og kjempe, eller gi opp og dra. Tilbake i ruinene ligger kokekar og annet husgeråd og forteller om det som var, som tause vitner om etnisk rensing.
Ingenting å trekke for? Jo, litt. Tekstingen er for dårlig. Det virker som om arabisk og hebraisk tale er oversatt til norsk tekst via engelsk. Dermed forsvinner en del nyanser.
Det spørs om Oscar-juryen er tøff nok til å stemme denne norsk-palestinske dokumentaren helt til topps i konkurransen. Men hvis du går og ser den, vil du være litt klokere når du går ut av kinosalen enn du var da du gikk inn.
Fakta
FNs plan for Palestina går ut på å dele området i en palestinsk stat og en israelsk stat. Israel ble opprettet i 1948, men til dags dato er det ikke kommet noen palestinsk statsdannelse.
Den palestinske selvstyremyndigheten og arealene Vestbredden og Gaza er imidlertid anerkjent som en uavhengig palestinsk stat av 144 land, blant andre Norge, og FNs generalforsamling har med overveldende flertall stemt for en resolusjon som støtter palestinsk medlemskap i FN.
Vestbredden har vært okkupert av Israel siden 1967. Rundt 70 prosent av landområdet styres av de israelske okkupasjonsmyndighetene. Den palestinske befolkningen er underlagt militær jurisdiksjon, mens israelske bosettere er underlagt sivil jurisdiksjon.
Den israelske bosettingen på Vestbredden tiltok særlig fra slutten av 1970-årene, og tilflyttingen økte blant annet som følge av økonomiske insentiver fra den israelske staten.
Landet bosettingene er etablert på er tatt på ulikt vis. I noen grad er jorden kjøpt, men en del er også ekspropriert, blant annet for «militær» bruk. Internasjonalt er det bred enighet om at bosettingene bryter med internasjonal lov.
Ikke minst EU har med henvisning til internasjonal lov inntatt sterk opposisjon mot Israels bosettingspolitikk, inkludert utkastelser, tvangsflytting og riving.
I dag er det mellom 750.000 og 800.000 israelske bosettere på palestinsk land, når vi regner med okkuperte Øst-Jerusalem.
Norske Oscar-nominasjoner
Kon-Tiki, 1952
Ni liv, 1957
Veiviseren, 1987
Søndagsengler, 1996
Elling, 2001
Kon-Tiki, 2012
Verdens verste menneske, 2021
No Other Land, 2025
Kon-Tiki vant dokumentarprisen i 1952. 55 år senere, i 2007, vant norske Torill Kove Oscar for kortfilmen «The Danish Poet».
Publisert:
Publisert: 5. februar 2025 18:47