Ragne Wiklund vil følge skøyterevolusjonen – men: – Mulig jeg feiger ut

En skøyterevolusjon er på gang. Ragne Wiklund (24) er usikker på om hun skal kaste seg på eller «feige ut» i verdenscupåpningen.

Ragne Wiklund trener på sklibrett på Olympiatoppen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Det nye er å gå med to hender på ryggen gjennom hele løpet.

Normalen til nå har vært å ha en arm «løs» i svingene på de lengste distansene.

Men stadig flere skøyteløpere vil nå gå med begge hendene på ryggen gjennom svingene.

Nederlenderen Chris Huizinga var blant dem som startet med det sist vinter. Han og flere andre hadde stor suksess med det.

– Blir det 3000 og 5000 meter med to armer på ryggen nå, Ragne Wiklund?

VG spør etter at Norges skøyteprofil akkurat er ferdig med en økt på sklibrett – i mangel av is.

– I NM nylig gikk jeg 3000 meter med begge armene på ryggen i svingene. Men ikke på 5000 meter. Jeg har egentlig vært veldig bestemt på at jeg skal gå med to armer på ryggen denne vinteren, men nå er jeg mer usikker. Det kan hende at jeg feiger ut. Vi får se, smiler Wiklund.

Verdenscupen starter i Nagano til helgen og fortsetter i Kina helgen etter.

– Kanskje feiger jeg ut i Nagano, men prøver i Kina? Jeg kommer til å følge magefølelsen når jeg står der.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det med å gå med to armer på ryggen er en helt nye greie. Egentlig er det ganske lett på trening, men atskillig verre i løp. Der er det vanskelig, synes jeg. Det har noe med at det endrer rytmen. Jeg bruker jo armen for å holde rytmen i svingen, og det styrer utgangen. Så med begge armer på ryggen bommer jeg plutselig mer på innganger og utganger, og er det mer urenheter.

– Men du gikk fort på 3000 meter i NM?

– Ja, det var en bra tid, men det var rotete, og det var slitsomt.

– Så nå er jeg veldig usikker på kort sikt. På lang sikt har jeg veldig troen på at det er veien å gå.

– Fordi?

– Det er jo mindre luftmotstand, og da tror jeg er det er mulig å spare krefter og gå fortere mot slutten. Men da må man også klare å gå effektivt med armene på ryggen. Akkurat nå går jeg litt mer statisk og bygger opp mer melkesyre enn uten. Så jeg er litt i tenkeboksen.

Wiklund forteller at hun har gått med begge armer på ryggen i hele sommer og høst.

– Men så har jeg altså innsett at det er forskjell på trening og konkurranse. På treningene kan jeg følge ryggen til gutta. I løp må jeg lage farten selv og beholde farten.

Hun viser til at flere løpere har gjort bemerkelsesverdige fremskritt ved å bytte til den nye teknikken.

Sportssjef Petter Andersen:

– Det vil nok være varierende hva våre løpere gjør i verdenscupåpningen. De har trent en del på det, og i det nederlandske uttaket sist helg gikk nesten alle med to hender på ryggen på 10.000 meter. Det du vinner på aerodynamikk må du avveie mot det du taper i teknikk. De må bare prøve seg fram.

1994-helten Kjell Storelid (to sølv etter Johann Olav Koss) har datteren Dina med på verdenscuplaget for første gang. Han sier:

– I det nederlandske uttaket i helgen så du hvordan to hender på ryggen dominerte. De prioriterer aerodynamikk fremfor kraft. Det er sikkert lurt å begynne å tenke i de baner. Men det er en ganske stor overgang, spesielt når farten er så stor. Men skøytesporten trenger at det skjer noe, så dette er bra. Vi lever av oppmerksomhet, fastslår Storelid.

Ragne Wiklund under VM i Inzell sist vinter. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Tilbake til Ragne Wiklund:

– Jeg merker at jeg må være veldig mye mer skjerpet teknisk enn hvis jeg bare gjør som jeg alltid har gjort det.

– På 3000 meter i NM følte jeg at jeg slet med å holde innersvingen, og det går jo ikke så fort ...

Ragne Wiklund fikk store deler av sist vinter ødelagt av sykdom.

– Formen var stusslig et par måneder midt i sesongen. Jeg er fornøyd med at jeg likevel klarte å vinne verdenscupen for langdistanse.

– VM på hjemmebane i Vikingskipet er kanskje det som motiverer aller mest denne vinteren. Jeg tror det blir veldig liv på tribunen. Jeg har veldig lyst til å vise meg frem for dem og oppfylle deres forventninger.

– Sammenlagt-EM kommer litt i skyggen av det. Men samtidig liker jeg å gå i Heerenveen. Der går det fort, og der er det mye liv.