Putin kan få en ny, mektig venn i Romania

Vladimir Putin kan glede seg over muligheten for at Calin Georgescu blir Romanias neste president.

Calin Georgescu vant første runde, men han må både kompromisse med andre partier og mobilisere velgerne til andre runde, dersom han skal bli Romanias neste president. Foto: Alexandru Dobre, AP/NTB

Romania er nok et land der velgerne sender et kraftig signal om at de er lei av etablerte politikere. Den partiløse Calin Georgescu vant første runde i presidentvalget søndag. Det er også en seier for Russlands president Vladimir Putin.

Stikk i strid med det meningsmålingene tydet på, fikk Georgescu flest stemmer. Han beskrives som «ultranasjonalist» og er kritisk til å støtte Ukrainas forsvarskamp. I Romania har presidenten ansvar for utenriks- og sikkerhetspolitikken.

I 2020 snakket Georgescu om Vladimir Putin som en av verdens få «virkelige ledere». Han har også stilt spørsmål ved om Romania bør tillate Nato-baser på sitt territorium. Romania har lang grense mot Ukraina. De siste årene har ukrainske flyktninger blitt et stort politisk problem.

Ikke sikker vinner

Valgdagen søndag skrev han på Facebook: «I dag er det å stemme en bønn for nasjonen. Jeg stemte for dem det er gjort urett mot, de ydmykede, for dem som føler at de ikke betyr noe i verden».

Georgescu stilte som uavhengig, selv om han tidligere har hatt bånd til partiet AUR. The Financial Times beskriver partiet som «radikalt nasjonalistisk». BBC kaller Georgescu en «ultranasjonalist».

Da stemmene var talt opp, hadde han fått støtte fra 23 prosent. På plassene rett bak ham kom to av kandidatene fra de etablerte, mer sentrumsorienterte partiene. De fikk litt under 20 prosent hver.

Den 8. desember står rumenernes valg sannsynligvis mellom Georgescu og sentrum-høyre kandidaten Elena Lasconi.

De to må bruke de neste ukene til å bygge allianser med andre partier, for å sikre seg flertall. Det betyr at Georgescu langt fra er sikker på at han vinner til slutt. Men han kan for eksempel håpe på støtte fra AURs leder George Simion, som fikk 13 prosent i valget.

Valgdeltagelsen i første runde var så vidt over 50 prosent. Det er et signal om rumenernes lave tillit til det politiske systemet. Derfor blir en viktig del av valgkampen de neste ukene å motivere velgerne til å stemme.

Putins økende venneflokk

At Georgescu gjør det bra i Romania, bekrefter trenden der europeiske velgere beveger seg stadig lenger ut på høyre fløy:

• I oktober vant «Georgias drøm» parlamentsvalget i Georgia. Kritikere, inkludert president Salome Zourabichvili, mener at seieren var et resultat av valgjuks med russisk hjelp.
• I slutten av september vant det østerrikske «Frihetspartiet» parlamentsvalget. Men de andre partiene nektet å samarbeide med dem, derfor kom det ikke inn i regjering.
• Da Frankrikes president Emmanuel Macron skrev ut nyvalg i juni, vant ytrehøyrepartiene ledet av Marine Le Pens Nasjonal samling første runde. Partiene nærmere sentrum samarbeidet i andre runde, slik at Nasjonal samling ikke ble valgvinner.
• For et år siden vant Geert Wilders og hans «Parti for frihet» det nederlandske valget. Han lyktes ikke i å bli statsminister, men har god kontroll med hva som skjer i regjeringen.

Viktor Orban er en leder for europeiske politikere som ønsker mindre støtte til Ukraina. I juli møtte han Vladimir Putin. Foto: Valeriy Sharifulin, Pool Sputnik Kreml/NTB

Og det er flere valg på trappene der partier langt ute på ytre høyre kan gjøre brakvalg:

• I februar neste år er det valg i Tyskland. Der ligger Alternativ for Tyskland (AfD) an til å bli nest største parti, viser The Economists gjennomsnitt av meningsmålingene.
• I Den tsjekkiske republikk at Andrej Babis ligger godt an før neste høsts parlamentsvalg. Ifølge den europeiske utgaven av Politico, høres han ut som et ekko av Ungarns Viktor Orban og Slovakias Robert Fico. Meningsmålingene tyder på at partiet hans kan vinne valget. Det vil gi Putin enda en «venn» i EU.
• For et år siden vant Donald Tusk det polske parlamentsvalget, etter at ytre-høyre partiet Lov og rettferdighet (PiS) hadde styrt i åtte år. Men Tusk og hans regjering har møtt motstand fra president Andrzej Duda. I mai er det presidentvalg. The Guardian skriver at valget blir en folkeavstemning om hvorvidt Tusk skal få gjennomført politikken sin.