Problemene med ungdoms­kriminalitet løses ikke gjennom å møte statistikk med populisme

AFTENBLADET MENER: Problemene med ungdomskriminalitet løses ikke gjennom å møte statistikk med populisme.

Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum, Sylvi Listhaug og Erna Solberg rakk opp hånden da programleder Fredrik Solvang under partilederdebatten i august spurte om innvandring forklarer kriminaliteten vi ser nå. Foto: Heiko Junge / NTB

SSB publiserte denne uken oppdaterte tall for siktelser fordelt etter innvandrerbakgrunn, landbakgrunn og type lovbrudd. De viste at det var en overrepresentasjon av siktelser mot personer med innvandrerbakgrunn i perioden 2020-2023. Tallene økte fra perioden 2015–2018.

Og det er blant de unge tallene er høyest.

Unge mannlige innvandrere hadde samlet 550 siktelser per 1000 innbyggere, mens unge norskfødte menn med innvandrerforeldre hadde rundt 630 siktelser per 1000. Blant øvrig befolkning, var det drøyt 280 siktelser per 1000 menn i alderen 15–24 år.

Unge mannlige innvandrere fra Irak og Somalia pekte seg ut, mens for norskfødte unge menn var det de som hadde foreldre fra Somalia og Marokko som hadde høyest antall siktelser per 1000 innbyggere.

Innvandrere står, ifølge statistikken, for 23 prosent av trafikkovertredelser (ikke ruspåvirket kjøring), vold og mishandling. Blant voldslovbruddene er andelen begått av innvandrere 27 prosent for drap, inkludert drapsforsøk.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener at dette viser hvor viktig det er å ha åpenhet rundt hvem som står bak ungdomskriminaliteten. Og det har hun rett i. Over flere tiår har norske politikere ofte brukt andre forklaringer enn innvandring og integrering på den økte ungdomskriminaliteten.

Samtidig er Listhaug også «tydelig på hva som må til for å snu utviklingen». Og da handler det om styrking av politiet, straffereaksjoner for unge kriminelle og å utvise unge kriminelle gjengangere.

Det er klart at noe av dette vil hjelpe, men å bare gå ned straffesporet vil ikke nødvendigvis løse de underliggende problemene.

Det er en rekke andre ting som også må tas tak i. For eksempel om opplæringsprogrammene virker eller ikke, hvorfor integrasjonen ikke synes å fungere for mange, hva som skal til for å forebygge kriminalitet i disse gruppene og hvor mye innvandring et lite samfunn som Norge tåler. Og ikke minst det kulturelle aspektet.

Aftenbladet skrev en serie artikler om ungdomskriminalitet tidligere i år, og snakket da med flere ungdommer som enten var, eller hadde vært, kriminelle.

En 17-åring, som fortalte om sin fortid som kriminell, fortalte at han ikke var overrasket over at to 16-åringer som bandt en 16-åring fast til en stol og mishandlet ham, kom fra andre kulturer.

– Vi innvandrere har ofte dårligere økonomi. Og ... landene flere av oss kommer fra, er mer voldelige enn Norge, sa han.

Det er lett å være populistisk i møte med denne statistikken. Men som samfunn må vi både anerkjenne at innvandring og kriminalitet henger sammen, og samtidig klare å se at det ikke finnes noen enkle løsninger.