Polsk rapsolje ga Trøndelag en ny skihelt

1 month ago 24

Fredag kan Fredrik Møller bli Trøndelags første verdensmester i alpint.

Fredrik Møller ble frisk i tide etter leggskaden som har plaget ham de siste ukene. Nå kan han krone gjennombruddssesongen med sitt første VM-renn.

Christian Skare Stendal

Publisert: 06.02.2025 18:58

SAALBACH-HINTERGLEMM: - Nå går det bra. Men før Garmisch var det ganske dårlig.

Han kan smile lettet nå, Fredrik Møller. 24-åringen fra Oppdal har vært gjennom noen Super-G-økter i de østerrikske alpene, og han har fått testet VM-løypen i utfor.

Det er i bunn og grunn de første treningsøktene han har hatt med skisko på beina siden leggskaden han pådro seg etter fallet i Wengen i midten av januar.

Nå er han friskmeldt og én av dem som kan gjøre det virkelig store i fredagens Super-G-konkurranse.

– Hvis han er topp ti der, er det veldig bra. Men han har potensialet til å gå helt til topps her i VM, sier Viaplay-ekspert og alpintlegende Kjetil André Aamodt til Adresseavisen.

– Jeg tror absolutt det er mulig. Jeg skal gi alt for å slå de andre, sier Møller selv.

Kom fra «intet»

Sittende ved et trebord på Hotel Alpine Palace i Hinterglemm, innrømmer han glatt at det er sprøtt å tenke på.

For han gikk inn i sesongen med én topp 30-plassering i Super-G. Så startet han sesongen med to fjerdeplasser. Før Møller dro til med sin første verdenscupseier i knalltøffe Bormio i romjulen.

Nå har han muligheten til å bli historisk.

Fredag kan Fredrik Møller bli den første trønderen som tar VM-gull i alpint. Sambygdingen Timon Haugan har vært nærmest individuelt, med sin bronse i parallellstorslalåm i 2023-VM.

Dialekten avslører ham. Fredrik Møller er ikke født trønder. Men likevel ble gutten fra Bærum nettopp det.

For best å kunne presentere den frem til i vinter nokså ukjente alpinisten, ber Adresseavisen ham fortelle hvem han er.

Da svarer han kjapt:

– Jeg er oppdaling snart, da.

– Snart?

– Det er litt ulikt hva folk sier skal til for å bli oppdaling. Noen sier det tar flere generasjoner. Jeg er veldig fan av Oppdal selv, men å bli «ekte oppdaling» kan ta litt tid.

– Det gikk ikke helt etter planen

Av og til kan tilfeldighetenes spill være helt avgjørende for hvilken retning livet tar.

I 2010 - da Møller var ti år - tok familien steget. Mor Hege, far Morten, søster Pia og Fredrik flyttet fra sine trygge omgivelser i Bærum.

– Det var ikke fordi jeg skulle bli god på ski, nei, avslører stjerneskuddet.

– Vi hadde ikke råd til å bo der vi bodde. Og så sto moren og faren min mye på ski, sammen med mange som bor på Oppdal. Så da ble det Oppdal, da.

Her er Møller på torsdagens utfortrening i Saalbach.

– Hadde ikke råd?

– Det var et prosjekt de hadde i Polen. En rapsoljefabrikk som ikke gikk etter planen, så da var det dyrt å bo i Bærum. Jeg er egentlig ganske takknemlig for det i dag.

Far Morten, som selv har vært verdens beste telemarkkjører, forteller at de hadde investert «en del penger», og at det ikke gikk som håpet.

– Vi hadde sikkert kunnet bli boende i Bærum, men da tror jeg ikke vi kunne satset på alpint på samme måte. Og Hege og jeg hadde tenkt på at vi godt kunne tenke oss å flytte ut av byen. Da ble Oppdal et bra alternativ, sier han.

«Bodde» og lekte i bakken

Alternativet må sies å ha endt vellykket.

Til å begynne med ville ti år gamle Fredrik reise vekk igjen og hjem til Bærum, og det tok noen år før han falt ordentlig til ro. Men så omfavnet han livet i Oppdal for fullt.

Han fikk en voldsomt god tilgang på alpinbakkene. Mor og far måtte ikke lenger være med hele dagen om Fredrik selv ville i heisen.

– Jeg har rett og slett stått mye på ski. Jeg var mye i skogen og kjørte pudder, hoppet og gjorde alle sånne mulige greier, beskriver han.

Fredrik Møller jubler etter verdenscupseieren i Bormio.

– Det er ingen tilfeldigheter, forklarer faren.

– Skal du bli virkelig god, må du synes at det er det morsomste du gjør. Han var ekstremt mye i bakken utover bare på trening. Det var veldig mye lek, og i Oppdal kunne han ha hundre dager i bakken fra morgen til kveld hvert år. Det får han betalt for nå, sier han.

Og eksemplifiserer:

– Han kjørte mye i skogen med kompisene sine. Der er det mange hopp, svinger - og veldig mye trær. Dermed måtte han gjøre en del bevegelser for å unngå dem, og når man har gjort det veldig mange ganger, sitter det i ryggmargen. Den ryggmargsrefleksen er viktig når du skal kjøre Super-G og utfor.

Ville gi seg

Selv trekker Fredrik Møller frem både skigymnaset på Oppdal og universitetslaget TrønderAlpin som helt sentrale årsaker til hvorfor han nå er iferd med å ta steget inn i verdenstoppen for fullt.

Men institusjonene får ikke æren alene.

– Det er kanskje mest av alt mor og far. De har vært der som en slags rød tråd gjennom hele karrieren, starter han.

De har latt ham leve toppidrettslivet, selv om inntektene frem til nå har latt vente på seg.

Fredrik Møller er førstereisgutt i VM, og synes det er litt skummelt å tenke på at han er en av gullkandidatene.

Og det var faren som snakket ham til fornuften da han i januar 2021 fikk seg en real nesestyver i noen FIS-renn i Trysil.

– Jeg hadde kjørt bra hele forsesongen, og så kom jeg dit og var sykt langt bak. Da tenkte jeg at det bare var å gi seg med én gang, og det sa jeg til pappa. Det var litt gråting oppi bakken etter de skirennene, minnes Møller.

– Det husker jeg godt. Vi pratet sammen i en times tid. Budskapet var vel at det er mange dager som er kjedelige, men når du har drevet med noe veldig lenge, gir du deg ikke bare du får litt motgang. Det er ikke sånn livet er, sier far Morten.