Sakte men sikkert forsøker regjeringen å fortelle sitt folk at vi må forberede oss på krise og krig. Det er på tide, og det er riktig.
Siste dokument ut er Stortingsmeldingen «Totalberedskapsmeldingen: Forberedt på krise og krig» som Statsminister Jonas Gahr Støre og beredskapsminister Emile Enger Mehl la fram til Stortinget 10. januar i år.
«Vi legger bak oss tidsperioden vi har levd i siden 1990- tallet og murens fall, med en beredskap basert på dyp fred. Fremover må vi planlegge for å en ny tid» sa Enger Mehl.
«Sammen bli vi sterke og mer motstandsdyktige. Vi må alle tenke beredskap, både hjemme, på fritida og på jobb. Nasjonale myndigheter, kommuner, bedrifter og hver enkelt av oss må bidra for å gjøre Norge enda bedre forberedt på krise og krig.» sa Gahr Støre.
Det er alvor i de ordene.
Og de bør få hver og en av oss til å reflektere: •Hva gjør jeg for å bidra til motstandskraft og totalberedskap? •Hvordan tenker jeg Norge bør organisere seg for å stå best mulig rustet?
Heldigvis inneholder Totalberedeskapsmeldingen mange gode svar. 144 sider, med over 100 detaljerte forslag til tiltak.
Det er gode tiltak. Nødvendige tiltak.
Men det er ett åpenbart tiltak som mangler, selv om det går igjen i store deler av beredskapsmeldingen:
Regjeringen vil: «jobbe for et tett, forpliktende og forutsigbart internasjonalt samarbeid om nasjonal sikkerhet og motarbeide sammensatte trusler sammen med allierte, partnere, NATO, FN, nordiske land og Europa.» og andre liknende ordlyder.
Anbefalingen om norsk EU-medlemskap ligger helt åpent i dagen, og eneste grunnen til at det ikke kommer svart på hvitt, må være Senterpartiets inngrodde EU-motstand.
For den som vil ha argumenter er det bare å lese hva meldingen sier om noen av disse punktene: Norges økonomiske stilling, medisiner og medisinsk beredskap, det siviles evne til å understøtte militæret, krisehåndtering, samfunnssikkerhet, forsyningssvikt, cyber security og satellittbasert kommunikasjon, etc. Alt forutsetter økt samarbeid med Europa.
I dette samarbeidet, som vi er så avhengige av, er det også verd å merke seg at vi har noe som Europa er avhengige av, nemlig gass og annen energi. Å basere seg på gjensidig støtte krever også at vi er villige til å ivareta de installasjonene som er viktige for Europa:
«Et etablert system for samarbeid om sikkerhet og beredskap mellom involverte aktører på alle nivåer var et godt utgangspunkt for å kunne ivareta forsyningssikkerheten til Europa, samt beskytte våre innretninger, og alle de som arbeider i tilknytning til disse.»
«Norge er en betydelig energinasjon. Etter krigen i Ukraina har norsk energiforsyning til Europa fått enda større sikkerhetspolitisk betydning.»
Europa er avhengige av oss, og vi er avhengige av Europa.
Det er på tide å ta inn over seg dagens trusselbilde og bli EU-medlemmer. Akkurat som Sverige og Finland tok inn over seg virkeligheten, og ble NATO medlemmer.
Det er en ny tid. Og da bør nasjonens sikkerhet og folkets trygghet ha første prioritet.