På dette klimatiltaket tjener Norge bedre enn på Oljefondet. – Noe helt annet enn å gi bort penger.

Med slike investeringer har det statlige fondet på to år hindret tre ganger mer utslipp enn Norge har klart å kutte på 34 år hjemme. Hvorfor gjør vi ikke mer av dette?

– Dette er noe helt annet enn å gi bort penger, sier administrerende direktør Tellef Thorleifsson i Norfund.

Han snakker om tallene til det norske klimafondet han forvalter. Klimainvesteringsfondet skal hindre utslipp ved å investere i fornybar energi i mellominntektsland, for å begrense bruk av forurensende kull.

Og mens utslippskutt her i Norge har vist seg å bli dyrere og være vanskeligere å få til enn ventet, viser tallene til fondet en helt annen historie:

• Investeringene har de siste to årene bidratt til å hindre utslipp av nesten 15 millioner tonn CO₂.
• Det er omtrent en tredjedel av Norges årlige utslipp. Eller tre ganger mer enn utslippene Norge har klart å kutte de siste 34 årene.

Det er også svært lønnsomt: Investeringene på 3,8 milliarder kroner har så langt gitt en årlig avkastning på nesten 20 prosent.

Thorleifsson venter ikke at fondet skal ha like ellevill gevinst i lengden.

Fremover anslår han en årlig avkastning på 10–12 prosent. Det er linje med resultatene Norfund har hatt på fornybar-investeringer i de fattigste landene gjennom 25 år. Til sammenligning har Oljefondet hatt en avkastning på 6 prosent i snitt den samme perioden.

Regjeringen har satt av 1 milliard kroner i året til fondet.

Men nå mener flere at Norge må satse langt tøffere.

Det er det tre gode grunner til:

1. Klimamålene krever massive investeringer

Med så god fortjeneste, skulle man tro private investorer flokker til for å sette pengene sine på fornybar energi i utviklingsland. Men slik er det ikke.

Prosjektene har ofte høy risiko og krever kunnskap og erfaring. Pandemien, Ukraina-krigen og subsidiekappløpet mellom USA og EU gjør at de private pengene heller investeres i trygge, vestlige land.

Samtidig må det bygges enorme mengder ny energi til verdens fattige som lever uten strøm. Bare i India må det bygges like mye ny energi som hele EU bruker i dag.

Da er det viktig at minst mulig av dette kommer i form av forurensende kullkraft. For selv om prisene har falt kraftig og fornybar er billig i drift, krever kullkraftverk mindre investeringer. Der renten er høy, kan kull fortsatt være billigst.

2. Fattige land krever penger for kutt

Dette er ikke en regning utviklingslandene kan eller vil ta. Derfor krangler landene under klimaforhandlingene om det Aftenpostens kommentator har kalt verdens verste Vipps-oppgjør.

De rike landene har nå klart å skaffe 100 milliarder dollar i året til å betale for utslippskutt og klimatilpasningstiltak i utviklingsland. Men det er langt fra nok, og den største ambisjonen for årets klimatoppmøte er å sette et nytt mål for 2025.

Her er det lansert krav om en tidobling – til 1000 milliarder.

Uten et nytt, rausere løfte vil mange fattige land nekte å love utslippskutt når landene skal melde inn nye mål på klimatoppmøtet til neste år.

3. Olje-Norge har et «visst» moralsk ansvar

Norge er et lite utslippsland. Men hvis vi regner med utslippene fra all oljen og gassen vi eksporterer, øker de med 10-gangeren.

Det gir Norge et «visst moralsk ansvar», mener professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Han foreslår derfor å øke investeringene til klimafondet så de hindrer utslipp tilsvarende utslippene fra bruken av oljen. Dette kan finansieres ved å øke skatten til oljeselskapene.

Tankesmien Agenda har kommet med lignende forslag. De vil øke investeringene så de hindrer utslipp tilsvarende Norges samlede utslipp. Da må investeringene opp i 11 milliarder kroner, ifølge en analyse fra Rystad Energy.

Også Venstre foreslår å øke bevilgningene til 2,3 milliarder kroner i sitt alternative budsjett. Det er mer enn en dobling.

Norfund: Kan gjøre mye mer

Thorleifsson sier Norfund har kapasitet til å investere «vesentlig mer» enn fondet gjør i dag, selv med dagens bemanning. Hvor mye, vil han ikke spekulere på.

Så: Vi kan hindre mye større utslipp, og samtidig tjene penger, og bedre oljelandets omdømme i samme slengen.

Hva sier regjeringen?

Ingen økning før 2026

– Jeg er helt åpen for at vi kan bruke betydelig mer på det over tid når vi ser resultatene, sa Støre under Zero-konferansen tidligere i høst.

På spørsmål fra Aftenposten om hvor mye lengre tid regjeringen vil se an resultatene før det kan bli aktuelt å investere mer, svarer utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim at «rammene for klimainvesteringsfondet er lagt for perioden 2022-2026».

Hun skriver i en e-post at regjeringen har satt i gang en evaluering av investeringene Nordund har gjort i fornybar energi, som skal være klar på nyåret.

– Denne vil vi bruke til å vurdere hvordan fondet fungerer i dag, deretter vil vi avgjøre hva som vil skje med fondet videre, skriver hun.