Øyvind hadde gitt opp – så fikk han plassen som forandret alt

4 weeks ago 19



Saken oppsummert

  • Øyvind Christensen var tungt heroinavhengig og en del av Oslos gatemiljø. Han startet hver dag med heroin og solgte det videre for å finansiere eget forbruk.
  • Christensen ble rekruttert til et forskningsprosjekt hvor heroinavhengige får statlig finansiert heroin. Behandlingen tilbys to ganger daglig på en klinikk med medisinsk personell.
  • Behandlingen har ført til en mer stabil hverdag for Christensen, som nå har en 60 prosent stilling på HUSET, en sosial arena for rusmiddelavhengige. Han opplever også forbedringer i sin fysiske og psykiske helse.
  • Forskningsprosjektet, som skal vare til 2026, viser positive resultater så langt. Deltakerne rapporterer om mindre fysiske helseplager, bedre psykisk helse og mindre involvering i kriminalitet.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

– Jeg er ikke sikker på om jeg ville ha vært her i dag uten dette prosjektet.

Tilbake i 2021 så hverdagen til Øyvind Christensen helt annerledes ut enn den gjør i dag. 

Han var tungt heroinavhengig, og en del av Oslos mest belastede gatemiljø. 

– Jeg kjente hele tiden på frykten for å gå tom for penger eller stoff, og for å bli tatt av politiet. I tillegg kan du ikke stole på noen, så det er en veldig ensom tilværelse. 

Hver morgen startet med å sette det første skuddet, en såkalt «friskmelding». Så dro han til Storgata for å selge heroin til andre. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
AVHENGIG: Øyvind Christensen levde livet på gata og var på bånn psykisk. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– De fleste som selger på et gatenivå gjør det ikke for pengene sin del. De gjør det for å ha råd til eget forbruk og for å holde seg friske, rett og slett. 

Opp gjennom årene har han sett menneskene rundt seg bli syke, ta overdose og dø.   

– Det er så mye elendighet. Jeg ville ta livet mitt, for det var så ille å være avhengig, sier han.

Så fikk han en mulighet, som endte opp med å forandre livet hans. 

For første gang 

Klokken har bare så vidt bikket ti mandag morgen.

– Er ikke gatene litt renere i år? spør Christensen kollegaen mens han soper opp litt søppel som ligger strødd på fortauet. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
PÅ JOBB: Øyvind Christensen (til høyre) og Erik Pedersen jobber med å holde Oslos gater rene. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Allerede har Christensen rukket å spise frokost, reise innom klinikken på Ullevål og begynne vakten på HUSET, der han har fått en 60 prosent stilling. 

HUSET er en sosial arena som bidrar til å gjøre veien til aktiv samfunnsdeltakelse kortere for mennesker med rusmiddelavhengighet.

Christensen er i godt humør, og sier at det kribler litt i magen av tanken på at han skal se favorittbandet Tool på Tons of Rock-festivalen til helgen. 

– Jeg har ikke vært på en festival på så lenge, så jeg gleder meg veldig, sier han. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
BRUKERUTSTYR: De plukker opp søppel og gammelt brukerutstyr. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

For to år siden ble han og 91 andre personer rekruttert til et forskningsprosjekt. 

For første gang i Norge skulle heroinavhengige få heroin på statens regning.

Møtte motstand 

Å være en del av forskningsprosjektet innebærer at Christensen må møte opp på klinikken på Ullevål to ganger om dagen. 

Der får han legal heroin, som er medisinsk fremstilt, i trygge rammer på en klinikk med helsepersonell til stede. 

– Behandlingen og så jobben ble vendepunktet for min del. Jeg har fått et mye roligere og bedre liv, sier han. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
TAKKNEMLIG: For Øyvind Christensen har behandlingen betydd et bedre liv. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Christensen ble avhengig av heroin i tidlig 30-årene. Før det studerte han midtøstenstudier og jobbet mange år som anleggsarbeider. 

– Jeg er vant til å jobbe, og har lyst til å jobbe. Derfor er jeg så glad for hverdagen jeg har fått nå, sier han. 

Ifølge Christensen har behandlingen også hatt god effekt på den fysiske og psykiske helsen hans. 

– Jeg var et beinrangel før jeg begynte i denne behandlingen. Nå har jeg blitt tjukk for første gang i livet, sier han og slår seg lattermildt på magen. 

Christensen har vært to år i behandlingen. Han sier at han ser effekten på de andre deltakerne også. 

– De ser friskere ut, og har et mer avslappet ansiktsuttrykk. Det er fordi vi får en pause fra jaget på gata. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
FÅTT EN HVERDAG: Når Øyvind Christensen ikke er på klinikken eller jobb, slapper han av hjemme eller tilbringer tid med venner. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

I årevis har behandlingsformen skapt kontroverser, viser en forskningsartikkel publisert i Rus & Samfunn

Kritikken har blant annet gått på at ressursene bør brukes til å bedre eksisterende behandling i stedet for å åpne heroinklikker, eller at behandlingen strider med målet om rusfrihet. 

Nå som forskerne har kommet halvveis i prosjektet, kan de si mer om hvilken effekt behandlingen faktisk har hatt.

Peker i én retning 

I 2023 døde 77 personer av overdose som følge av heroin, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Flesteparten av de som døde av overdose, var utenfor behandling, ifølge Thomas Clausen, som er professor og rusforsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

– Det er derfor viktig å etablere behandlingstilbud som kan nå ut til flest mulig i målgruppen og med det redusere risiko, sier Clausen. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
FORSKER: Professor Thomas Clausen er en av flere forfattere bak den nye midtveisrapporten om heroinassistert behandling. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

I 2022 ble prøveprosjektet heroinassistert behandling (HAB) startet opp ved én klinikk i Oslo og én i Bergen.

Menneskene som får behandlingen, har mange sårbarheter. 

Ved oppstart fortalte mange at de hadde opplevd liten tilgang på mat, en ustabil boligsituasjon og en historie med overdoser.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
KLINIKKEN: Ved denne klinikken på Ullevål tilbys heroinassistert behandling. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Håpet er at HAB skal redusere risikoen for sykdommer, overdoser og andre belastninger som ruslidelsen medfører. 

Prøveprosjektet skal vare ut 2026. Så langt peker resultatene i en positiv retning, viser en ny «midtveis rapport».

– Vi ser at menneskene som er i denne behandlingen over tid opplever en bedre livssituasjon på mange områder. I tillegg er behandlerne og pårørende i stor grad fornøyde, sier Clausen.

Dette er heroinassistert behandling (HAB):

  • Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prosjekt som tilbys ved én klinikk i Oslo og én i Bergen.
  • Behandlingstilbudet startet i 2022, og skal vare ut 2026.
  • Forskningsprosjektet undersøker effekten av å implementere HAB i Norge for den enkelte pasient og for helsetjenesten.
  • Prøveprosjektet blir evaluert gjennom en koordinert forskningsevaluering som nå har resultert i en «midtveis rapport».
  • Totalt 92 deltakere ble rekruttert til prosjektet. Av de 27 pasientene som forlot behandlingen, gikk halvparten over til ordinær behandling med opioidagonister.
  • Heroinassistert behandling (HAB) omfatter overvåket bruk av farmasøytisk heroin to ganger daglig ved klinikkene.
  • Heroinassistert behandling har vært implementert i flere andre land i 30 år. Resultater fra tidligere studier tyder på at HAB kan være effektivt for å redusere kriminalitet og heroinbruk, og at pasienter værende i behandlingen lenger enn i Legemiddelassistert behandling (LAR), der personene får metadon.
  • Finansieringen for begge klinikkene i Oslo og Bergen var ca. 155 millioner kroner til sammen i perioden 2020-2023.
  • Rapporten legger ikke skjul på at det har vært noen oppstartsproblemer. Klinikkene rapporterer blant annet om utilstrekkelig bemanning, færre deltakerne enn planlagt og at budsjettet begrenser klinikkenes kapasitet.
  • I neste del av evalueringsprosjektet så vil det samles inn mer data om hvordan pasientene har det og får det etter lengre tids behandling. Det skal også gjennomføres en kost-nytte analyse som vil bli del av sluttrapporten som skal være klar innen juni 2026.

Kilde: Midtveisrapport om heroinassistert behandling fra 2022-2023

Et viktig første skritt 

For deltakerne ble de fysiske helseplagene mindre alvorlig. Flere forteller også om bedre psykisk helse, ifølge rapporten. 

– Noen opplevde nok også at rammene var litt strenge til å begynne med, men så falt de fleste fort inn i rutinen. Bare det å måtte møte opp to ganger om dagen ga en ny og litt annen struktur i livet, sier Clausen.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
POSITIV: Thomas Clausen mener at de foreløpige resultatene er positive. Neste rapport planlegges publisert innen juni 2026. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

I tillegg oppgir deltakerne at de er mindre involvert i kriminalitet sammenlignet med før de begynte i behandlingen. 

– Mange er glade for at de kan få legemiddelet gratis og i høy kvalitet, som gjør at de slipper uroen og stresset som er knyttet til å skaffe det illegalt.

– Kan en uheldig effekt av å gi gratis heroin være at det blir vanskeligere å komme seg ut av avhengigheten?

– Behandlingen har ikke først og fremst som formål å hjelpe menneskene ut av avhengigheten. I første omgang handler det om å rekruttere folk som ikke tidligere har klart å være langvarig i behandling, sier professoren. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
BEHANDLING: Forskningsprosjektet har ikke som mål å få heroinavhengige til å slutte med heroin. Målet er å redusere skaderisikoen og bedre livskvaliteten. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Han mener at behandling både kan gi beskyttelse og en bedre prognose for heroinavhengige. 

– Å komme inn i behandling vil for mange være et viktig første skritt på veien mot rehabilitering.

De tre første årene fikk prosjektet en bevilgning på 155 millioner kroner. 

I underkant av 100 personer deltar i behandlingen, som er lavere enn den planlagte makskapasiteten på 300 personer. 

– Dersom behandlingskapasiteten skal økes vesentlig, så må det komme mer ressurser til klinikkene, slik at kvaliteten på behandlingstilbudet kan opprettholdes, sier Clausen. 

Har fått tilbake håpet 

I et av rommene på HUSET har Christensen funnet frem gitaren. 

– Jeg spiller for det meste rock. Alt fra klassisk til ambient til progrock, sier han. 

Lokalet er fullt utrustet med bandutstyr, der tidligere og nåværende rusavhengige kan øve sammen. 

 Jan Helge Rambjør / TV 2
MUSIKALSK: Øyvind Christensen elsker å høre på og spille musikk. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Christensen er tydelig på at han mener heroinassistert behandling, bør bli et varig tilbud til heroinavhengige. 

– Hvis tilbudet tas vekk, er nok risikoen stor for at jeg og de andre havner tilbake på gata, sier han. 

I tillegg til å ha fått et bedre liv, forteller Christensen at han også har klart å trappe noe ned på den daglige dosen. 

– Det har jeg ikke gjort fordi personalet har tvunget meg eller oppfordret til det. Det har jeg gjort fordi jeg hadde lyst til det selv.

Behandlingen har gitt han håp for fremtiden – for første gang på mange år. 

– Jeg har jo kanskje et håp om å bli helt rusfri en dag, men det er ikke et krav for at jeg skal leve et godt liv. Nå jobber jeg med å bygge opp livet, så får det med rusmidlene komme av seg selv etter hvert. 

Read Entire Article