Økningen i utmattelse er ventet. Men hvordan skal vi møte den?

2 weeks ago 7

Langvarige utmattelsesplager er belastende for dem det gjelder, og koster fortsatt samfunnet store summer, skriver innleggsforfatteren.

Når nye sykdommer som covid-19 oppstår og gir langvarige plager som utmattelse og tretthet, bør det tas på alvor.

Publisert: 29.12.2024 20:00

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Vi ser nå en økning i allmennlegekonsultasjoner for utmattelse og tretthet. Det er i tråd med hva de første studiene av helsetjenestebruk og senfølger etter covid-19 sa for tre til fire år siden.

Men årsakene til disse plagene er sammensatte. Hva som bør gjøres for å redusere forekomsten eller konsekvensene av plagene, er ikke opplagt.

Sykefravær

Kunnskapsgrunnlaget om covid-19-relatert helsetjenestebruk i Norge er omfattende. Vi har funnet forhøyet allmennlegebruk etter smitte i opptil tre til seks måneder både blant barn og voksne.

I norske studier ser også sykefraværet ut til å være forhøyet i ca. tre måneder etter smitte og varierer med alvorlighetsgrad og kjønn. Vi har funnet at om lag 2 prosent flere blant smittede enn blant ikke-smittede fortsatt har utmattelsesplager og luftveisplager seks måneder etter at de ble smittet.

Vi ser også en økning i disse plagene når vi sammenligner den antatt mildere omikronvarianten med tidligere varianter. Når vi sammenligner alvorlig syke covid-19-pasienter med andre alvorlig syke pasienter, bruker alvorlig syke covid-19-pasienter mest rehabiliteringstjenester i opptil ni måneder i etterkant.

Kan virke selvforsterkende

Når man så sammenligner tall før og etter pandemien, er det derfor som ventet at vi nå ser en økning i utmattelsesplager, luftveisplager og sykmeldinger.

Det er fordi millioner av nordmenn, nær sagt alle av oss, har vært smittet med sars-cov-2-viruset en eller annen gang. Vi har også etter pandemien fått stor spredning av andre infeksjonsvirus, som også kan gi langvarig utmattelse.

Samtidig er det mye annet som er skjedd siden før pandemien, for eksempel dyrtid, økende effektivitetskrav i mange jobber og et helsevesen under press. Disse faktorene kan gjøre at alle og enhver av oss står i økende fare for å bli registrert med en kode for utmattelse hos fastlegen.

Denne ofte uspesifikke koden reflekterer ikke nødvendigvis bare faktisk utmattelse hos pasienten, men også helseadferd hos pasienten og kodeadferd blant legene. Dette er fenomener som kan forsterkes av trender i mediene eller i fagmiljøer.

Eksempelvis så vi under pandemien at informasjonssjokk i mediene – en advarsel fra en direktør i Folkehelseinstituttet (FHI) med umiddelbar stopp av vaksinering med Astra Zeneca-vaksinen – nærmest på minuttet kunne endre allmennlegers henvisningspraksis.

Så i tillegg til den reelle økningen vi har ventet og nå ser som følge av covid-19, er det grunn til å tro at fokus på utmattelse i mediene og en frykt for senplager etter covid-19 kan virke selvforsterkende i å opprettholde en fortsatt hyppig bruk av diagnosekoder for slike plager.

Hva gjør vi?

Forsker Ivar Lima i Arbeids- og velferdsdirektoratet påpekte nylig i to debattinnlegg at økningen i sykefravær i stor grad skyldes utmattelse og luftveisplager. FHI-kolleger Bjørn-Atle Reme og Henning Øien er uenige og skriver at diskusjonen fremover bør handle om hvordan vi kan innrette helsetjenesten og arbeidslivet slik at flere klarer å delta.

Sammen kan vi erkjenne at årsakene til økningen i sykefraværet er sammensatte, men at den til en viss grad kan forklares av utmattelse og luftveisplager som en følge av covid-19.

Sammen kan vi også erkjenne at planlegging av helsetjeneste og arbeidsliv for bedre inkludering er viktig, men også at det er store, komplekse spørsmål.

Mine FHI-kolleger og jeg jobber til daglig med å studere slike forskningsspørsmål i mindre og håndterbare deler. For eksempel har vi vist at en tredje dose av sars-cov-2 mRNA-vaksine, gitt 20–30 uker etter den andre dosen, kan redusere forekomsten av langvarige covid-19-relaterte legemeldte plager slik som utmattelse. Med den høye vaksinasjonsgraden i befolkningen kan det hende at vi allerede har en lavere forekomst av langvarige plager enn vi ville hatt uten vaksinering.