Ny studie: Korona kan øke faren for hjertesykdom

Personer som fikk korona i 2020, før det kom vaksiner, hadde dobbelt så stor risiko for hjerte- og karsykdom enn personer som ikke ble smittet i samme tidsrom. 

Hjertesykdommene kunne være hjerteinfarkt, slag eller i verste fall, død. Det viser en ny studie basert på helsedata fra flere hundre tusen briter som ble publisert i AHAIASA Journals forrige uke. 

Risiko flere år etter sykdom

Forskerne studerte 11.000 personer som hadde testet positivt for korona i 2020. De sammenlignet denne gruppen med over 220.000 personer fra samme database som ikke hadde blitt koronasmittet samme år. 

Resultatet var oppsiktsvekkende.

VIKTIG: Hanne Løvdal Gulseth i FHI mener studien peker på flere viktige læringspunkter. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Fagdirektør Hanne Løvdal Gulset i Folkehelseinstituttet (FHI) har lest studien, og mener det spesielt er to ting som er viktige å få med seg.

– Det første er at man finner en økt risiko for alvorlige hjerte-karhendelser flere år etter gjennomgått sykdom. Dette gjelder helt uavhengig av om personen hadde kjent hjerte- og karsykdom fra før, sier Løvdal Gulset til TV 2. 

Det andre viktige punktet handler om at forskerne fant en sammenheng mellom hvilken blodtype personene hadde og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom etter koronainfeksjon. 

– Blodtypen vår er genetisk bestemt, så det å finne en genetisk risikomarkør kan hjelpe oss til å forstå biologien i hvorfor noen ser ut til å ha større risiko enn andre for å utvikle hjerte- og karsykdom etter koronainfeksjon, forklarer fagdirektøren. 

BLODTYPE: Den vanligste blodtypen i Norge er blodtype O. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Blodtypen din kan spille en rolle

Blodtyper er en måte å kategorisere blod på ved å se på små forskjeller i blodcellene. Det finnes flere slike blodtypesystemer, men det som hyppigst brukes er det såkalte ABO-systemet. 

Flertallet i Norge har blodtype O. I studiet skriver forskerne at personer med denne blodtypen hadde litt lavere risiko for å få hjerteinfarkt og slag hvis de ble innlagt med korona, sammenlignet med pasienter med blodtypene A, B og AB.

Forskerne understreker likevel at alle blodtypene hadde en viss økt risiko for hjertesykdom.

Løvdal Gulseth i FHI sier at det ikke finnes noen nasjonal anbefaling om å teste sin egen blodtype. 

– Det er heller ikke slik at vi gir ulike råd til personer med ulike blodtyper. 

Hun forteller videre at pasienters blodtype typisk blir kartlagt i forbindelse med større operasjoner hvor det kan være aktuelt med blodoverføring. I tillegg blir mors blodtype kartlagt ved graviditet og svangerskap.

Tredoblet risiko

Studiet peker på at pasienter som hadde vært innlagt på sykehus med koronainfeksjon hadde tredoblet risiko for hjerte- og karsykdommer i forhold til pasienter som ikke hadde testet positivt for korona i 2020. 

I 2020 var totalt 413 pasienter innlagt én eller flere ganger på intensivavdeling ved norske sykehus med koronainfeksjon som hovedårsak, ifølge Norsk intensiv- og pandemiregister.

Det har tidligere vært kjent at influensa og pneumokokkbakterier øker risikoen for hjerteinfarkt. Denne risikoen avtar likevel ganske raskt etter at man er friskmeldt.

Den avtar imidlertid ikke ved koronasmitte, skriver de britiske forskerne. Risikoen for å få hjerteforstyrrelse etter koronainfeksjon i 2020 vedvarte så lenge som tre år etter man ble syk. 

Studiet har ikke sett på hvilken effekt det ville hatt om pasientene hadde fått koronavaksine før infeksjon. Forskerne antar likevel at det ville vært beskyttende med vaksine, siden de vanligvis forhindrer alvorlig sykdom.

På generelt basis har antallet nye tilfeller hjerteinfarkt og hjerneslag falt de siste fem årene i Norge. Løvdal Gulseth mener likevel at det vil komme mer norsk forskning på dette feltet fremover.

– Både FHI og andre forskningsmiljøer kommer til å se på sammenhengen mellom gjennomgått covid-19 sykdom og ulike helseutfall i ettertid.