Norske dataspill ligger «milevis» bak naboland

– Jeg tror det ligger i den norske folkeånden – dataspill har alltid blitt sett på som noe gutter tuller med i kjelleren, tror Bendik Stang, daglig leder i spillselskapet Snowcastle Games.

Og selv om han tror holdningen begynner å endre seg, så ligger det kanskje noe i påstanden:

Internasjonalt omsetter bransjen årlig for over 2000 milliarder norske kroner. I 2024 omsatte danskene for over fem milliarder, mens Sverige og Finland de siste årene har ligget på over 30 milliarder.

I Norge har vi til gode å omsette for over én milliard, viser en kartlegging fra spillnettstedet Gamer.no.

– Jeg har prøvd å få med norske investorer i flere år uten hell, nå ser jeg nesten utelukkende mot utlandet, sier Stang.

– Verdien for Norge hadde vært enorm

På kontoret til Snowcastle Games i Oslo er de drøyt tjue ansatte i full sving med å ferdigstille eventyrspillet «Lysward».

Spillet er en del av et større spillunivers som til sammen har solgt over åtte millioner utgaver.

Snowcastle Games har jobbet med «Lysward» i to år. De håper å gi ut spillet i 2026.

Frode Fjerdingstad / NRK

Men det har stort sett vært takket være utenlandske investorer, forteller Stang.

– Det er synd. Jeg tror vi har alt til rette for å gjøre få til det samme som Finland og Sverige.

Og han er ikke alene om å se til utlandet. I 2019 tok kinesiske investorer over som majoritetseiere i Norges største spillselskap, Funcom.

– I Finland og Sverige er dataspillindustrien en viktig del av statsbudsjettet, sier han, og fortsetter:

– Verdien for Norge å få til det samme hadde vært enorm. Og spill er også kultureksport – vi lager spill med norske verdier.

– Aldri hatt den type suksess i Norge

Mens Sverige har internasjonale megasuksesser som Battlefield-serien og Minecraft, har Finland Alan Wake-serien og populære mobilspill som Clash of Clans og Angry Birds.

– Det handler rett og slett om flaks, sier spillkritiker i NRK, Rune Fjeld Olsen.

Han sier at suksesser som Sverige opplevde på tidlig 2000-tallet ga en positiv bølgeeffekt.

– Flere ble interesserte i å investere, flere ville bli spillutviklere og skolesystemet satset mer på spillutdanning. Den typen suksess har vi aldri hatt i Norge.

De populære spillene Minecraft (utviklet av Mojang) og Battlefield (utviklet av DICE) er begge svenske prosjekter.

Skjermdump / Pressebilde

Samtidig kan få land vise til en like god offentlig ordning. Gjennom Norsk Filminstitutt (NFI), deles det årlig ut i underkant av 80 millioner kroner til norske spillselskaper.

Han trekker fram at støtteordningen til NFI er viktig for at norske selskaper skal overleve, men at det ikke er nok.

– Det lages gode spill i Norge, men uten noen som går i forveien for å øke investeringsviljen til investorer og omgivelsene, så er det en fryktelig tung vei å gå.

– Markedet selv bestemmer

Også Stang i Snowcastle Games mener ordningen er viktig for å holde bransjen i livet, men savner et større fokus på næringsbygging.

– Det handler om flaks og uflaks, sier seksjonsleder i NFI Spill, Kaja Hench Dyrlie.

– Men med en så god offentlig ordning, bør vi ikke klare få til det samme som Finland og Sverige?

– Vi er inne i bare en del av finansieringen, så det er jo markedet selv som skal finansierer resten, sier seksjonsleder i NFI Spill, Kaja Hench Dyrlie.

– Vi kan få en eksplosiv vekst

Dyrlie poengterer at det også finnes noen lysglimt i den norske spillbransjen:

NRK skrev nylig om mobilspillet til norske Elin Festøy som har blitt lastet ned over 25 millioner ganger.

Og i høst har spillet «Megabonk» fått stor internasjonal oppmerksomhet, og skal visstnok være laget av en nordmann under anonym identitet.

– Jeg mener norsk spillbransje vaker litt på grensen til å kunne få en ganske eksplosiv vekst, sier spillkritiker Rune Fjeld Olsen, og fortsetter:

– Det handler om å få til en snøballeffekt. Vi har bare ikke hatt den i Norge ennå.