Norges største kraftmagasin er mer enn halvtomt

BLÅSJØ (VG) Det er 20 år siden sist det var så lite vann i Blåsjøen på denne tiden av året.

Det er langt ned når man titter over kanten på den enorme Førrevassdammen.

– Magasinfyllingen i Blåsjø ligger nå like over 40 prosent. Normalt på denne årstiden ligger den på i overkant av 70 prosent, sier Statkrafts direktør for energidisponering, Arild Tanem, til VG.

Statkraft kniper igjen og har satt prisen på vannet i gigamagasinet så høyt de kan for å slippe å selge strømmen nå.

– Vi må tilby kraften vi har, men vi kan sette prisen på et nivå som gjør at vi produserer minst mulig nå for å ha mest mulig på lager til vinteren, sier Tanem.

– Veldig lavt

Blåsjø er Norges desidert største batteri med et energiinnhold på 7,8 TWh -eller nok til å forsyne Stavanger med strøm i vel fire år. Det er et såkalt flerårsmagasin som det tar tre år å fylle opp.

– Vannstanden er på vei oppover, men den uken vi er i nå har vi ikke sett et lavere nivå de siste 20 årene. Den er på et veldig lavt historisk nivå. Vi er på et minimum på dette tidspunktet, sier Tanem i Statkraft.

Men vannstanden var mye lavere tidligere i sommer før all snøen i fjellet hadde smeltet.

– Det er unormalt lite vann i Blåsjø, men det unormale ser ut til å bli mer og mer normalt, sier Bjørn Sandvik, kraftverksjef for Ulla-Førre verkene, Nord-Europas største vannkraftanlegg.

Han kunne fredag gå tørrskodd der hvor det ifølge kalenderen nå skulle ha vært vann.

For bare to år siden, i 2020, kunne nordmenn glede seg over noen korte stunder med gratis strøm. Nå er situasjonen en helt annen.

Tanem forteller at Statkraft, som eier rundt 70 prosent av Blåsjø og er ansvarlig for driften, knapt produserte noe netto strøm fra magasinet i juli. Kun i noen få timer hvor prisen var veldig høy.

– Allerede tidlig i vinter var vi forsiktige med å produsere, men i mai begynte vi i økende grad å ta hensyn til risikoen, sier Tanem med henvisning til energikrisen i Europa og krigen i Ukraina.

– Men hvorfor hadde dere tappet så mye?

– Det startet for et år siden. Da begynte markedet å stige fordi Russland begynte å redusere gasseksporten samtidig som det ble tørrere og tørrere siste halvår 2021. Dermed økte gassprisene dramatisk på kontinentet. Vi så ikke utsikt til høyere strømpriser frem i tid. Derfor solgt vi vannet da. I ettertid bidro Putin, krigen i Ukraina og ytterligere redusert russisk gasseksport til å presse prisene mer, sier Tanem som mener de ikke kunne forutse dette scenarioet.

Han mener de handlet riktig ut fra den informasjonen de hadde da.

– Det er lett å være etterpåklok.

– Hvordan ser du for deg kraftsituasjonen i vinter?

– Vi mener at vi disponerer på en måte som gjør at vi vil ha nok tilgjengelig kraft. Det setter vi alt inn på. Men med det vi ser i Europa, krigen i Ukraina og mangelen på gass, er det en stor risiko at prisen blir høy. Hvis Norge tilbyr kraft til en lavere pris enn i Tyskland vil det bare føre til eksport og enda mer tømming av magasinene, sier Tanem.

– Må sette rammer

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp), som nylig var ved Blåsjø, mener de nye utenlandskablene til England og Tyskland har bidratt til å tappe Norges største «stabbur» for vann.

– Kablene fikk konsesjon for kraftutveksling, men er blitt eksportkabler. Vi må jo sette rammer for bruken av dem, det kan ikke være uregulert kapitalisme som skal bestemme hvor strømmen skal sendes, sier Lundteigen til VG.

Også Venstre-mann Nils Bjarne Vold i Suldal kommune er skeptisk til de nye utenlandskablene.

– Jeg tror ikke Norge hadde gitt konsesjon hvis vi hadde visst at de stort sett ble brukt til enveiskjøring, sier Vold som sitter i formannskapet.

Selv om Suldal er Norges største kraftkommune, får ikke innbyggerne rabattert strøm.

– Dette skulle vært et stabbur for oss, Norge kan ikke ha ansvar for hele Europa, sier Vold som selv har tatt grep ved å installere solceller på låvetaket.

Blåsjø strekker seg over tre kommuner, Suldal, Hjelmeland og Bykle i fylkene Rogaland og Agder.

Tanem i Statkraft peker på at kraftprisen i Frankrike i fjerde kvartal i snitt ligger på 7 kroner per kilowattime og at Frankrike er et viktig land i forhold til prissettingen i Tyskland som igjen påvirker Norge.

– Det er ekstremt høye priser. Vi forventer ikke at det skjer, men blir det full stopp i gasseksporten fra Russland og det fortsatt ikke kommer nedbør i Norge må vi verdsette vannet enda høyere for å unngå at det eksporteres. Det er ikke en situasjon vi vil ha, men det er utenfor vår kontroll, sier Tanem.

– Frykter du sosial uro?

– Helt klart. I Norge har folk flest reagert tidlig fordi de har spotpris. I Tyskland får de først nå høye gassregninger.

Tanem mener regjeringen bør satse mer på strømstøtte.

– Jeg synes det er bedre å utivde støtteordningen fremfor å innføre restriksjoner på eksport og magasinnivå. Hvis vi for eksempel ikke skulle få lov til å eksportere strøm er jeg redd konsekvensen blir at vi ikke får importere når vi trenger det. Så er det opp til politikerne om støtteordningen også skal gjelde bedrifter, sier Tanem.

Det totale forbruket av strøm i Norge i 2021 var 139,5 TWh. Det er 4,3 prosent høyere enn året før og det meste som noen gang er registrert.

– Får vi en tørr og snøfattig vinter med lite tilsig til våren er vi avhengig av import. Vi har behov for å importere rundt 10 TWh ca. hvert 10. år, sier Tanem.

Se: Statkrafts film som viser hvordan kraftmagasinet som inneholder mest energi i Vest-Europa – Ulla-Førre verkene – ble bygget: