Norge taper milliarder på å utsette havvind

Vi bør bruke olje- og gassnæringen som et tidlig hjemmemarked, skriver Gunnar Birkeland. Foto: Source Galileo Norge

Vi leser stadig om skeptikere som hevder at Norge ikke har råd til å satse på havvind. Men disse argumentene mangler faktagrunnlag og historisk forståelse.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stadige utsettelser koster Norge store markedsandeler innen havvind. For å realisere eksportsatsingen bør vi benytte olje- og gassnæringen som et tidlig hjemmemarked.

Kortsiktig og politisert debatt

En fersk rapport fra Menon Economics viser en brutal realitet: Stadige utsettelser innen havvind koster Norge flere milliarder kroner i året.

Til tross for Norges posisjon som en av verdens fremste leverandører av offshore- og subsea-teknologi bremses fremgangen av en kortsiktig og politisert debatt.

Norge kan fremdeles bli en global leder innen flytende havvind. Det krever at debatten løftes ut av partipolitiske skyttergraver og inn i en samlet, langsiktig strategi.

Skeptikernes faktafeil kan koste

Vi leser stadig om skeptikere som hevder at Norge ikke har råd til å satse på havvind. Men disse argumentene mangler faktagrunnlag og historisk forståelse.

De samme innvendingene ble brukt mot norsk satsing på bunnfast havvind, hvor kostnadene siden oppstart har falt med hele 90 prosent og i dag er blant Europas billigste energiformer.

Flytende havvind står overfor høye kostnader i startfasen, akkurat som bunnfast teknologi gjorde. Ved å starte med mindre prosjekter kan vi redusere usikkerhet og bygge erfaring for å kutte risiko og dermed også kostnader.

Menon anslår at Norge kan sikre årlige eksportinntekter på opptil 115 milliarder kroner gjennom havvind, men hver utsettelse reduserer markedsandelen og koster milliarder. Menons anslag viser at forsinkelser de siste to årene har redusert Norges potensielle markedsandel fra 14 til 11 prosent. Det betyr at mange milliarder i fremtidige årlige eksportinntekter har gått tapt.

Energiminister Terje Aasland (Ap) har fått til mye, men hans gode ambisjoner bremses av regjeringssamarbeidet og motstand i Finansdepartementet. Mens Statnett har tro på å finne løsninger til ambisjonene, har Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) Kjetil Lund ved flere anledninger snakket dem ned. Vi trenger en felles retning og tverrpolitisk enighet for havvindsatsingen om vi skal få dette til.

Gi olje- og gassnæringen incentiver

Regjeringen har et mål om å elektrifisere sokkelen uten at det skal gå på bekostning av fornybar energi til ny og eksisterende industri på fastlandet. Dette er en unik fordel Norge bør benytte seg av: olje og gass som et tidlig hjemmemarked for flytende havvind.

Norske regjeringer har i flere tiår benyttet incentivordninger for å oppnå ønskede mål. Det bør man også gjøre nå for å få fart på norsk havvind. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom en skatterefusjon for kraftkjøp basert på inngåtte kraftkjøpsavtaler med havvind kombinert med økt CO₂-avgift. En slik løsning vil kunne utløse flere havvindprosjekter, kutte kostnader raskt og redusere behovet for statlige subsidier, både for Utsira Nord og kommende utbygginger.

Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Tiden er inne for å ta modige beslutninger for fremtiden. Flytende havvind er en unik mulighet vi ikke kan tillate å gå fra oss.