Norge felt i den siste kommuniserte barnevernsaken

Det siste tiåret er mer enn 70 klager knyttet til omsorgsovertakelser, samværsfrekvens og tvangsadopsjon kommunisert fra EMD til Norge. 23 av disse har endt med at domstolen konstaterte krenkelse, men alle disse har dreid seg om saker norske domstoler behandlet før Strand Lobben-saken i 2020. Ingen saker avgjort senere enn dette har endt med fellelse av Norge – før nå.

Tirsdag ble det nemlig den – foreløpig – aller siste kommuniserte klagen avgjort. Dette dreier seg om en sak Vestre Innlandet tingrett behandlet i 2021. 

Tingretten avgjorde da at en 7 år gammel jente skulle adopteres av fosterforeldrene, som hun hadde vokst opp hos siden hun var noen måneder gammel. EMD har tidligere fastslått at tvangsadopsjon bare kan gjøres i «very exceptional circumstances». Tingretten drøftet foreldrenes manglende omsorgsevner opp mot barnets utfordringer og skrev:

«Retten er etter dette ikke (i) tvil om at det foreligger særlig tungtveiende grunner som viser at det klart er best for C at hun blir adoptert nå i stedet for å fortsette som fosterhjemsbarn. Det foreligger «exceptional circumstances» som viser at adopsjon er «motivated by an overriding requirement pertaining to the child's best interests». Alle vilkårene for adopsjon er oppfylte.»

Manglende presisjon

Eidsivating lagmannsrett samtykket ikke til ankebehandling, og skrev i den forbindelse:

«Tingretten har etter lagmannsrettens syn foretatt en balansert avveining av de kryssende interesser – de fordeler adopsjon vil gi for barnet opp mot de biologiske foreldrenes interesse i at de rettslige båndene mellom dem opprettholdes og barnets interesse i kontakt med de biologiske foreldrene.

Når det gjelder foreldrenes anførsel om at tingretten ikke har hensyntatt barnets rett til kontakt med sin bakgrunn som nasjonal minoritet, bemerkes at tingretten på side 17 og 18 i dommen har redegjort for barnets behov for å opprettholde og utvikle sin kulturelle identitet og hvordan dette har blitt ivaretatt, men vurderte at skadevirkningene ved tilbakeføring, eller et samværomfang som skulle kunne ivareta Cs behov for etablering av sin kulturelle bakgrunn, langt overskrider den tilhørighet hun da ville kunne utvikle. »

I beslutningen EMD kunngjorde tirsdag, skriver domstolen at norske domstoler ikke med tilstrekkelig presisjon har beskrevet barnet og foreldrenes utfordringer:

«In determining whether the domestic authorities provided relevant and sufficient reasons for the decision to replace Y’s foster care with adoption, the Court observes that the District Court, in its judgment of 7 July 2021 – which became the final decision on the merits in the application pertaining to Y – found that there were exceptionally strong reasons for Y to be adopted, which was in her best interests (see paragraphs 13-14 above). Y was a child with particularly extensive care needs and kept being vulnerable to changes. However, the Court notes that, although certain objective circumstances, such as reported challenges in the kindergarten setting and a need for special educational support, indicated that Y experienced difficulties, the material before the Court does not describe her vulnerabilities with sufficient precision to clarify their scope or severity. Furthermore, the Court notes that the High Court found that the applicants’ caregiving abilities had been thoroughly assessed over several years prior to the adoption decision, including through the involvement of numerous witnesses and of five different experts who had in turn based their findings on comprehensive studies including interviews with all pertinent family members (see paragraph 17 above). Having assessed all the material before it, the Court nonetheless finds that the expert evidence does not clearly identify or define the parents’ concrete caregiving deficiencies.»

– Kjempegledelig

Konklusjonen er at de biologiske foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8 ble krenket gjennom adopsjonsvedtaket, og de tilkjennes derfor 25.000 euro i oppreisning og 5000 euro i sakskostnader.

– Først og fremst er dette kjempegledelig for mine klienter, men for rettssystemet i Norge er det dårlig nytt, sier Rikke Arnesen, som har representert de biologiske foreldrene, til TV 2.

Staten har vært representert av Henriette Busch fra Regjeringsadvokaten.

– I etterkant av Strand Lobben har vi sett at norske domstoler og barnevernet i større grad gir utfyllende begrunnelser for sine avgjørelser. I dagens avgjørelse registrerer vi at domstolen mente at det ikke var gitt presise nok redegjørelser for blant annet barnets sårbarhet og manglene ved foreldrenes omsorgsevne, og at domstolen derfor kommer til at det foreligger brudd på EMK artikkel 8. Dagens avgjørelse fra EMD viser at adopsjon i seg selv ikke er i strid med EMK artikkel 8, men understreker igjen betydningen av at domstolene gjør grundige og oppdaterte vurderinger ut fra et bredt beslutningsgrunnlag, sier Busch.

EMDs avgjørelse er avsagt i komité, som er en forenklet behandlingsform med kun tre dommere. Beslutningen finner du her.