Klimatoppmøtet (COP29) i Aserbajdsjan går mot slutten.
Torsdag kjem Noreg, saman med mellom anna EU, Canada og Storbritannia, med ein ny lovnad om å kutte utslepp i tråd med Parisavtalen.
Det gjer dei i ei felles pressemelding.
– Noreg må ta sin del av ansvaret, seier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) til NRK.
Landa forpliktar seg til at deira neste klimamål skal vere i tråd med målet om å avgrense global oppvarming til 1,5 gradar celsius og kraftige utsleppskutt.
Innan februar skal alle landa som har signert Parisavtalen legge fram nye nasjonale klimamål for 2035.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
– Alle land må kutte meir
– For at vi skal nå 1,5-gradarsmålet, må alle land kutte meir. Saman med eit samla Europa sender Noreg ein tydeleg bodskap om at alle land må ta ansvar.
Det seier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) i ei pressemelding torsdag.
Sandvik utdjupar at det er viktig å halde trykket oppe, kutte utsleppa og bremse oppvarminga.
Det betyr at også Noreg må kutte.
– Noreg må også legge fram klimamål i tråd med forpliktingane i Parisavtalen. No er det på brei høyring i Noreg. Me får mange signal frå næringsliv og andre om at no må Noreg ta sin del av ansvaret. Det vil også bli reflektert i måla som blir lagt fram etter høyringa, seier Sandvi til NRK.
Leiarane av landa som har signert avtalen har kvar for seg uttrykt i pressemeldinga at dei er klare til å gjennomføre dette, sjølv om det er ambisiøst.
– Vi oppfordrar alle til å bli med i dette arbeidet, oppmodar dei
Landa som står bak lovnaden representerer til saman kring 30 prosent av verdas BNP og nesten 15 prosent av dei globale klimagassutsleppa, ifølge World Resources Institute (WRI).
Lovar utsleppskutt
Landa lovar at klimamåla deira for 2035 skal få utsleppskutta i rute, for å nå nullutslepp innan 2050.
Det vil krevje svært raske og omfattande utsleppskutt, ifølge FNs klimapanel.
Landa som har underteikna avtalen, seier dei siktar på å melda inn utsleppskutt som:
- er i tråd med fjorårets oppfordring om raske og varige utsleppskutt, i tråd med 1,5 gradarsmålet.
- dekker alle næringar og alle drivhusgassar
- er i tråd med bratte og truverdige utsleppsreduksjonar fram mot landa sine 2050-mål.
Noreg har som mål å kutte 90–95 prosent av utsleppa innan 2050.
Så langt har Noreg kutta 9 prosent utslepp sidan 1990.
Framleis ueinige om finansieringa
Dagen før verdas land skal vere einige på klimatoppmøtet i Baku, er det framleis store avstandar på det som har vore hovudtema under COP29 – klimafinansieringa.
– Når me går inn i siste dagane av COP29 er det klart at diskusjonane framleis er vanskelege. Det er ein reell risiko for å ikkje klare det. Det gjer det endå viktigare å sende eit tydeleg signal om eit ambisiøst mål om utsleppsreduksjon, seier Sandvik frå talarstolen i Baku torsdag.
Utviklingsland har bede om at rike land skal auke klimafinansieringen frå 100 til 1000 milliardar dollar i året.
Men i eit utkast til einigheit som blei lagt fram torsdag morgon, er det framleis ikkje einigheit i kva beløpet skal vere.
Etter halvanna veke med forhandlingar i Baku er det heller ikkje konkludert med kven som skal betale for den nye klimafinansieringa, som skal vare frå 2025 til 2035.
Eit sentralt spørsmål er om land som Kina og India, som har framveksande økonomiar, men framleis er klassifisert som utviklingsland, òg må bidra.
Inga Fritzen Buan, seniorrådgivar for internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond seier:
– Det som ligg på bordet no er to vidt forskjellige alternativ for utforminga av finansieringsmålet, noko som gjer det endelege utfallet usikkert
Sjå NRKs klimareporter forklare korleis forhandlingane om klimafinansieringa føregår:
Derfor er forhandlingene så vanskelige
Mange utvillingsland som opplever store konsekvenser av klimaendringene, dro til klimatoppmøtet i håp om å sikre seg penger for å kutte utslipp og tilpasse seg endringene.
Men etter en uke med forhandlinger i Baku, virker det langt igjen til en enighet om møtets viktigste sak.
Sveip videre for å forstå hvorfor landene sliter med å bli enige om penger til klimautsatte land.
AP
Hvor mye penger?
I dag betaler rike land 100 milliarder dollar i året for klimafinansiering. De fleste på møtet er enig om at dette beløpet må økes.
Utviklingsland har bedt om over en tidobling, men det ligger fortsatt forslag på bordet som ikke sier noe om hvor stort beløpet skal være.
Kravet om 1300 milliarder dollar i året tilsvarer omtrent tre fjerdedeler av det norske oljefondet, eller 1 prosent av verdens BNP.
AP
Hvem skal betale?
En av grunnene til at ingen har låst seg til et beløp, kan være at det heller ikke er enighet om hvem som skal betale.
Norge, EU, USA og andre land vil ha med seg flere til å dele på regningen. De mener land som Kina og India også må bidra. Foreløpig har ikke forhandlingene ført til store avklaringer.
Det er også et ønske om at private investorer og utviklingsbanker skal bidra, ikke bare landene.
Publisert 21.11.2024, kl. 07.32 Oppdatert 21.11.2024, kl. 07.54