Nordtun åpner for å kutte ett skoleår

Er det en god idé at norske elever går på skolen i ni år i stedet for ti? Det vil kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) nå finne ut av.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) skal nå be et utvalg se på hele organiseringen av norsk skole. Foto: Monica Strømdahl

Nordtun ble født i 1986. Hun forteller at elevene i dag går to år mer på grunnskolen enn det hun gjorde.

– Det ene året er at de begynner når de er seks år. Det andre året kommer av at det er puttet mange flere timer inn i skolen. Likevel kan vi ikke si at kvaliteten er så mye bedre, heller ikke resultatene, trivselen og motivasjonen. Tvert imot, kan man heller si, sier Nordtun til Aftenposten.

Regjeringen vil nå be et utvalg se på organiseringen av norsk skole.

Det er det flere årsaker til. Fremover blir det færre yngre og flere eldre. Færre folk skal forsørge flere.

– Det blir en kamp om kompetansen i alle bransjer, sier Nordtun.

Det gjelder også i skolen. Det blir en stor utfordring å få nok kvalifiserte lærere og andre viktige yrkesgrupper i skolen.

– Derfor må vi se på innretningen og omfanget av skolen, sier hun.

For skolen må svare på behovene samfunnet har i årene fremover. Nordtun vil blant mange andre spørsmål be utvalget vurdere fordeler og ulemper med kortere skolegang.

Hun åpner dermed for det mange nok vil se på som et radikalt forslag: Å kutte ut et skoleår.

Pengene skal heller brukes på tiltak som kan gi økt kvalitet for elevene.

– Vi må tenke på kvaliteten i timene. Det er det som betyr mest for resultatene, ikke kvantiteten, sier Nordtun.

Mener resultatene er alvorlige

Hva er det egentlig hun håper kan komme ut av et slikt grep?

Norge bruker omtrent 11 milliarder kroner på hvert trinn i grunnskolen hvert år, ifølge Nordtun.

Hun vil ikke spare inn de pengene og bruke dem på noe annet enn skole. Nei, pengene skal da brukes på den tiden som blir igjen.

– Da kan vi få en enda mer målrettet innsats på de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning, sier hun.

Hun er åpen for at forslaget kan ha negative sider. De må også utredes.

Nordtun mener at det haster med å få opp kvaliteten på den norske fellesskolen.

– Aldri før har flere prestert på det laveste nivået i matte og naturfag. Andelen på det beste nivået i matte er halvert. Det er alvorlig, og det må vi gjøre noe med! Vi må se på om elevene lærer det de trenger for å klare seg i voksenlivet og arbeidslivet.

Nordtun vil ikke utsette skolestarten fra barna er seks til syv år. Hun vil kutte i den andre enden – i slutten av grunnskolen.

Men også det er noe utvalget skal få vurdere fritt og uten føringer fra henne.

Mener Høyre-forslag er feil medisin

Nordtun peker også på det regjeringen har gjort for å gjøre skolen mer praktisk i alle fag som et annet viktig grep for å heve kvalitet, variasjon og motivasjon.

Flere fysiske lærebøker skal gi bedre lesing og en bedre balanse mellom skjerm og bok.

Hun kommer med et spark til Høyre, som vil innføre en ekstra time i naturfag på hvert trinn i ungdomsskolen.

– Det mener jeg er helt feil medisin, og det er kjempedyrt, sier Nordtun.

Hun sier et slikt tiltak vil koste nesten 1 milliard kroner i året. De pengene vil hun heller bruke på en annen måte. En ekstra time på ett trinn i grunnskolen koster 270 millioner kroner i året.

Hun sier at flere timer har vært den viktigste ingrediensen i de to siste reformenede to siste reformeneReform 97 og Kunnskapsløftet. i norsk skole.

– Men resultatene har uteblitt. Vi må heller tenke kvalitet, få inn flere folk der det er nødvendig og målrette innsatsen, sier Nordtun.

Hvis ikke fellesskolen fortsatt er sterk, frykter hun at flere private alternativer vinner frem.