Nordmenn pågrepet av ICE: Rammes av nytt Trump-grep

3 hours ago 2

Norske Benjamin Krohn-Hansen har bodd i USA siden han var ni, men risikerer nå deportasjon grunnet en bagatellmessig tabbe.
Norske Hanne Bredal Engan ble pågrepet av ICE da hun skulle søke familiegjenforening med sin amerikanske mann.
Hanne satt fengslet i åtte dager. Nå er begge de norske 24-åringene underlagt digital overvåking via arm- og fotlenke.

Den første USA-reisen hans gikk til sagnomsuste Death Valley, kjent for verdens høyeste temperaturer.

På bildet smiler ni år gamle Benjamin Krohn-Hansen mot kamera, med cowboyhatt og nye boots, sammen med moren Stine og den amerikanske stefaren James.

Han har bodd her siden, og femten år senere er USA blitt den unge nordmannens hjemland.

Inntil nylig så fremtidsutsiktene like gylne ut som solnedgangen i San Diego, helt sør i California på den amerikanske vestkysten.

Nå kan et øyeblikks ubetenksomhet for flere år siden bety kroken på døren.

– Drømmen har vært å jobbe og bo i USA. Det er her jeg har studert og har et profesjonelt miljø, og det er her jeg har nesten alle vennene mine, forteller Benjamin.

Men noe rundt den venstre armen minner Benjamin på at alt kan endre seg før man vet ordet av det.

Det ser ut som en smartklokke, men er en digital armlenke koblet opp til det amerikanske immigrasjonspolitiet ICE.

– Jeg føler meg veldig utrygg, nå som jeg vet at noen jobber for å få meg ut av landet. Trump-regjeringens holdning skremmer meg, forteller han.

Benjamin er ikke den eneste norske som har kommet i trøbbel med ICE de siste ukene.

Hanne Bredal Engan (24) ble pågrepet da hun skulle inn til intervju for å få nytt visum som ektefelle til amerikanske Joshua Daguman.

– Jeg trodde intervjuet gikk bra, og fikk totalt sjokk da bevæpnede ICE-agenter førte meg vekk.

Etter åtte dager i varetektsfengsel, der hun fikk mangelfull medisinsk oppfølging, slapp hun ut mot kausjon.

– Jeg sliter fortsatt med å sove. Jeg våkner opp og tror jeg er tilbake i den kalde cellen, forteller hun da VG treffer paret i San Diego.

Som den eneste fangen fra Vest-Europa, blant primært migranter fra Latin-Amerika, fikk Hanne mange rare blikk fra de andre pågrepne.

Samtidig ble hun stadig dårligere.

Hun våget ikke spise, fordi ICE-betjentene ikke ville gi henne insulin før maten, noe hun trenger fordi hun har diabetes type 1.

Først etter flere dager fikk hun insulin, men da kun om morgen og kveld.

For at vaktene skulle kunne overvåke tilstanden hennes, ble hun flyttet til en knøttliten isolasjonscelle.

– Det gjorde alt mye, mye verre. Det var et mareritt i våken tilstand.

Men hvordan har de to norske statsborgerne trådt feil?

Og har de skylden selv, eller rammes de av politiske endringer?

– Dette er den dummeste saken jeg har hatt i mine 30 år med immigrasjonsrett, sier advokat Kathrin S. Mautino, som representerer Benjamin.

Hennes ord gjentas som et tilnærmet ekko fra advokat Saman Nasseri, som representerer Hanne.

– Denne saken er like dum som den er meningsløs, sier han.

Begge mener pågripelsene handler om én ting:

At ICE skal kunne rapportere så høye pågripelsestall som mulig.

ICE og Sikkerhetsdepartementet har ikke besvart VGs spørsmål om denne saken.

De to advokatene peker mot samme mann som pådriveren:

President Donald Trump.

Trump gjorde ulovlig innvandring til hovedsak i valgkampen, og målinger viser at det var en av sakene som ga ham seieren.

Presidenten har lovet rekord i antall deportasjoner, og har mangedoblet antallet ICE-agenter.

Det uttalte målet har vært å pågripe migranter som har krysset grensen ulovlig og har begått kriminelle handlinger i USA.

De første ukene var det mange kriminelle som ble pågrepet.

Men selv om kriminelle migranter fortsatt blir pågrepet av ICE, viser nye tall at de nå utgjør et mindretall av dem som pågripes.

ICE har endret taktikk flere ganger ettersom agentene har flyttet fokus fra by til by:

I New York har de pågrepet migranter som har meldt seg til asylhøringer i det føderale rettsbygget.
I Los Angeles har de slått til mot områder der arbeidere med uavklart oppholdsstatus søker dagjobber.
I Chicago har ICE rettet seg mot migranter som har bodd lenge i USA, men har mistet arbeidstillatelsen.

I San Diego mener advokater at ICE har tatt i bruk en ny taktikk: De pågriper personer som er inne til intervju for familiegjenforening.

Det har ført til at en rekke ektefeller av amerikanske statsborgere er blitt pågrepet de siste ukene, skriver New York Times.

Tidligere har det vært akseptert praksis at man tillater at visum eller såkalte Green Cards går ut mens en søknad om familiegjenforening behandles.

Nå kan den minste feil føre til at man taues vekk i håndjern.

Bakteppet skal være at Donald Trump er rasende fordi pågripelsestallene ikke er høye nok.

Det skal være grunnen til ICE-sjefen i San Diego nylig fikk sparken.

– Vi pågriper alle, fikk norske Benjamin beskjed om da han ble innkalt til ICE.

Mange av pågripelsene under den nye ICE-sjefen har endt i løslatelse, men de teller like fullt inn i statistikken.

Benjamin, som altså har bodd i USA siden han var ni år gammel, har i alle år beholdt sitt norske statsborgerskap.

Siden han har permanent Green Card i USA, har det vært enklest å ha norsk pass for å besøke faren i Norge.

Men da Norge åpnet for at man kan ha to statsborgerskap, søkte Benjamin og moren Stine om amerikansk statsborgerskap.

For Stine gikk prosessen greit, men Benjamin kan bli innhentet av en gammel tabbe.

For litt over fem år siden ble han, etter oppfordring, registrert som velger. Selv om Benjamin er resident er det bare citizens som kan registreres som velgere i USA.

– Jeg fant ut at jeg ikke var stemmeberettiget likevel, og unnlot å stemme, forklarer han.

Da han fylte ut papirene for å få statsborgerskap, opplyste han om tabben.

– Vanligvis ville dette vært en bagatellmessig feil, mener hans advokat, Kathrin S. Mautino.

Ved å erkjenne og beklage feilen ville Benjamin inntil nylig trolig fått statsborgerskap da han skulle til høring i vår.

I stedet fikk han beskjed om at han måtte forklare seg for en immigrasjonsdommer.

Men da den høringen skulle holdes, var det ikke ført opp noen sak. I stedet fikk Benjamin beskjed om å melde seg til ICE.

– De viste null interesse for å høre vår side av saken. De anholdt meg på stedet, men jeg slapp varetekt mot å bruke digital armlenke, forklarer Benjamin.

Hver dag må han melde seg inn med en selfie i via armlenken. Via den kan ICE kan overvåke ham med GPS.

Benjamin har nettopp tatt en mastergrad ved prestisjeuniversitetet Berkeley, og planen var å søke jobb i San Francisco, Boston eller Seattle.

Men nå er fremtiden satt på vent.

– Det er veldig ubehagelig å leve med uvissheten og overvåkningen, men jeg er tross alt heldig som ikke ble satt i varetekt, påpeker han.

Så heldig var ikke Hanne Bredal Engan.

Fengselet der hun ble holdt ligger like ved grensen mot Mexico, og er strengt bevoktet.

Da hun ble holdt i isolat, sendte hun desperate meldinger til mannen via en iPad som ICE kontrollerte.

– Jeg var i tårer på utsiden, mens hun var i ferd med å miste besinnelsen på innsiden. Jeg hadde lovet at alt ville gå bra med visumet, så jeg følte meg skyldig, forteller Joshua.

– Jeg brukte alle mine kontakter, en tidligere ordfører, det norske konsulatet, venner som jobber i grensevakten. Takk og lov for advokaten. Det hadde aldri løst seg uten ham, fortsetter han.

Etter å ha brukt nær 60.000 kroner på advokat og kausjon, er Hanne løslatt. Hun må bruke fotlenke fra ICE, er underlagt husarrest og meldeplikt.

Da hun var tenåring i Bodø, lengtet Hanne etter solen. Hun hadde en tante som bodde i USA. Det var det som dro henne hit.

Etter å ha studert her, fikk Hanne arbeidsvisum, som hun hadde da hun traff Joshua.

– Vi møttes på volleyballbanen. Hun var så god til å spille, det var det jeg først la merke til, forteller Joshua, som eier en volleyballklubb.

På bilder av bryllupsreisen til Hawaii stråler de. Men kimen til alle problemene var allerede plantet:

Da hun giftet seg hadde Hanne vært 87 dager lenger i USA enn visumet varte.

Paret sier de handlet i god tro om at visumfeilen ville bli oversett da hun søkte om familiegjenforening.

Men de nye og strengere tolkningene av reglene gjorde seg gjeldende.

– Dette handler ene og alene om at ICE prøver å oppfylle Trumps krav om 3000 pågripelser daglig. Hanne vil få oppholdstillatelse, men det kan ta tid, sier advokat Nasseri.

Amerikanske immigrasjonsmyndigheter er overlesset av saker, og behandlingstiden varierer fra ett til tre år.

Hvor lenge de to nordmennenes saker vil trekke ut i tid, er helt uvisst, forklarer advokaten.

VG oppsøkte ICE-kontoret i San Diego, samtidig som demonstranter holdt en lavmælt protest på utsiden.

Etter en times venting, fikk vi treffe deres kommunikasjonssjef.

Hun bekreftet at hun var godt kjent med saken til Hanne, lovet å gå gjennom saken til Benjamin, og svare på skriftlige spørsmål.

Vi spurte hvorfor de to fortsatt er pålagt digital overvåkning; hvorfor de ble pågrepet når begge har pågående søknader om forlenget oppholdsstatus; og om de harde forholdene i varetektsfengselet der Hanne satt i åtte døgn.

Et døgn senere kom svaret: En henvisning til å sende spørsmålene videre til Sikkerhetsdepartementet.

Departementet har ikke svart på VGs gjentatte henvendelser.

Benjamin og Hanne påpeker at de tross alt er heldigere enn de fleste pågrepne migrantene i USA.

– I verste fall flytter jeg til Norge, der faren min bor, og søker jobb der, sier Benjamin.

Hanne håper USA-livet ikke er over, forklarer hun, mens mannen Joshua er klokkeklar:

– Vi ønsker å bli boende her, men hvis det ikke går, så følger jeg Hanne og kjærligheten til Norge.

Slik svarer UD:

VG har spurt den norske ambassaden i Washington D.C. om de er bekymret over at norske statsborgere blir pågrepet av ICE og risikerer deportasjon i større grad enn tidligere, om de er kjent med flere saker, og hvilken hjelp norske borgere kan få. Utenriksdepartementet har sendt dette svaret:

Når norske borgere fengsles i utlandet tilbyr utenrikstjenesten konsulær bistand i tråd med vanlig praksis. Eksempler på konsulær bistand som blir gitt i saker hvor norske borgere blir arrestert i utlandet kan være å gi råd, bistå i kontakt med lokale myndigheter, hjelp til å skaffe advokat, varsle pårørende og gi ulike former for praktisk hjelp så langt dette er mulig.

UDs råd til alle som reiser utenlands er å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for inn- og utreise og situasjonen generelt i landet du skal reise til. Vår erfaring er at de fleste utenlandsreiser til norske borgere forløper uten større problemer.

Utenrikstjenesten er underlagt taushetsplikt i konsulære saker, og kan derfor ikke kommentere enkeltsaker.

Read Entire Article