Noen ganger går det jo, i hvert fall for Kidman

Den nye, erotiske thrilleren med Nicole Kidman i hovedrollen er verken sexy eller spennende.

Nicole Kidman og Harris Dickinson innleder en upassende relasjon i «Babygirl».

BABYGIRL

Kinopremiere: 10.01.2025. Med: Nicole Kidman, Harris Dickinson, Antonio Banderas. Sjanger: Drama, thriller. Manus og regi: Halina Reijn. Nasjonalitet: USA, 2024. Aldersgrense: 15 år. Lengde: 114 minutter.

Romy (Nicole Kidman) og Jacob (Antonio Banderas) har alt mange drømmer om: Spennende og viktige jobber – hun er toppsjef for et automasjonsselskap, han er teaterregissør – flotte døtre – en skeiv og en streit – stor leilighet i New York og digert hus på landet.

Men, viser det seg, hun har gjennom 19 års ekteskap aldri fått orgasme sammen med mannen. Hun sniker seg unna når han har sovnet, for å tilfredsstille seg selv med porno.

Underkastelsesmoro

Toppsjefen har en dragning mot underkastelse, og når hun innleder et sosialt upassende forhold på jobben til den unge praktikanten Samuel (Harris Dickinson) får hun oppfylt seg, kan man si. Eller for like gjerne å røpe poenget med det samme: Denne filmen kulminerer i en happy ending.

Underveis må toppsjefen stå i skammekroken, lepje i seg melk som om hun var en katt og gjøre andre barnelekaktige aktiviteter. Hun blir minnet om at Samuel når som helst kan ta én telefon, og hun vil miste alt: Jobben, økonomien, familien, den supre leiligheten i New York og det staselige landstedet.

Her ligger spenningen som liksom skal gjøre dette til en erotisk thriller. Men jeg sliter med å synes at filmen er spennende. Her aner jeg hvordan det går ganske tidlig. Og noen ganger går det jo, i hvert fall for Kidman.

Juletrepynt

Noen løse tråder til Ibsens «Hedda Gabler» knyttes aldri ordentlig sammen. Som nevnt: Vi går ut med en happy ending. Hovedpersonen tar ikke livet av seg. Alle ender opp med tilsynelatende å leve lykkelig alle sine dager, kanskje til og med lykkeligere enn før.

Dramaet utspiller seg i New Yorks økonomiske og kulturelle overklasse i en tilnærmet evigvarende førjulstid, med lett snødrev og interiørbilder som får meg til å fundere over at det er rart hvordan amerikanerne kan være så flinke til mangt, når de er så elendige til å dekorere juletrær.

Så hva med Kidman, da? Vel, dette holder ikke «Eyes Wide Shut»-nivå, akkurat. Spenningen er rett og slett ikke til stede. Jeg får aldri følelsen av at denne småskrudde toppsjefdama virkelig risikerer alt.

Denne erotiske thrilleren er verken sexy eller spennende.