Noen burde aldri ha vært influensere

En hel generasjon med ungdommer er desperate etter forbilder. Men hva serveres de? En haug med dårlige alternativer, skriver Kim Evensen. Foto: Stein J. Bjørge

De mangler både selvinnsikt, ærefrykt og ydmykhet i møte med ansvaret rollen innebærer.

Sosiale medier har gitt oss en helt ny plattform for kommunikasjon og innflytelse. Nesten hvem som helst kan med nok innsats – og litt flaks – skape seg en influenserkarriere. I tillegg har vi idrettsutøvere, TV-profiler og kjente som blir sett opp til av mange unge, formbare mennesker.

Men hvor blir det av de gode rollemodellene?

Hvilken retning går vi i?

Nylig ble Nidar-reklamen med Johannes Høsflot Klæbo i bar overkropp tatt vekk etter at den skapte reaksjoner. Rune Brynhildsen, manager for langrennsløper Harald Østberg Amundsen, svarte på kritikken og syntes at gutta må få lov til å by på seg selv.

Personlig synes jeg synd på Klæbo om dette er alt han har å by på. Jeg er overbevist om at han har mange gode kvaliteter som kan inspirere oss litt mer. Men når vi tar av oss klærne og intimfilmer en halvsvett kropp, så spiller vi primitivt og billig.

Det vet markedsførere godt.

Ole Nordfjell, fagsjef i Ressurssenter for menn, sa i en NRK-artikkel at han mente at «diskusjonen rundt reklamen handler om hvilket samfunn vi skal ha».

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Hvilken retning går vi i?

Viktige spørsmål for personer med innflytelse

Som foredragsholder og gjennom arbeidet mitt i organisasjonen Brothers når jeg ut til mange, og mange lytter til det jeg sier. Jeg har viet livet mitt til å se mennesker, spesielt gutta, vokse relasjonelt og skape autentiske relasjoner.

Men jeg må daglig stille meg selv spørsmålene:

Hvorfor gjør jeg det jeg gjør?

Leder det jeg sier, lytterne mine i riktig retning?

Hvilke blindsoner, sår og uoppgjorte ting har jeg som påvirker det jeg kommuniserer til dem rundt meg?

Dette er viktige spørsmål for alle personer med innflytelse.

Et godt forbilde

Selv har jeg mentorer og pålitelige folk rundt meg som har fått tillatelse til å utfordre meg og si ifra om de ser at jeg er på feil vei.

For jeg vil være et godt forbilde.

En hel generasjon med ungdommer er desperate etter forbilder. Men hva serveres de?

En haug med dårlige alternativer – av «voksne» mennesker som ikke har vokst opp ennå. Og med fraværet av gode rollemodeller finner de noe som ligner, uansett hvor destruktivt det er.

Sannheten er at mange aldri burde ha vært influensere. De mangler både selvinnsikt, ærefrykt og ydmykhet i møte med ansvaret rollen innebærer.

Tre fallgruver

En offentlig person med respekt for seg selv burde med jevne mellomrom stille seg spørsmålet: Hvilke av disse tre fallgruvene kan jeg falle i?

1: Den selvsentrerte

Med et utømmelig behov for anerkjennelse. Du fremstiller livet ditt som en perfekt Hollywood-film og prøver desperat å skape deg «kjendis-rollen» som du aldri fikk på andre måter.

2: Den lettkrenkede offerrollen

Du bruker sosiale medier som en spybøtte, hvor du ukritisk og uregulert viser sårbarhet. Du scorer høyt i selvmedlidenhet og mangler robusthet. Med altfor mye fokus på følelser blir du lite rotfestet i fakta og tåler sjelden andres meninger.

3: Den hardbarka klovnen

Som er drittlei av alt «føleriet», men som mangler empati og folkeskikk. Du kjører på med rå humor og provokasjon, litt som en liten guttunge som prøver å få oppmerksomhet.

Integritet og karakter

Hva er skjedd med forbildene som viser integritet og karakter? Som demonstrerer gode relasjoner, følelsesregulering og impulskontroll, og som setter fellesskapet foran sitt eget ego?

Slike forbilder skaper fremtidens gode foreldre, ledere og samfunnsborgere!

Kjenner du deg utfordret? Bra! Blir vi ikke utfordret, vokser vi aldri.

La oss skape en kultur der rollemodeller utfordrer, heier og viser vei.

Hvis vi ikke er bevisste og tenker langsiktig nå, vil vi om noen år måtte betale for det.

Og da blir det dyrt.