Nei. Bruk ikke Stoltenberg til å lede bremsekommisjon.

1 month ago 12



Jens Stoltenberg kan brukes til mye, men ikke alt. Foto: Siri Øverland Eriksen

Partier vinner tillit ved selv å vise ansvar. Ikke ved å overlate alvorspraten til en perspektivkommisjon.

Publisert: 29.11.2024 12:53

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Kommunikasjonsrådgiveren og ekspolitikeren Jan-Erik Larsen har foreslått en helt ny jobb til sin gamle sjef, Jens Stoltenberg. Larsen ser for seg den tidligere statsministeren og Nato-sjefen som leder for en perspektivkommisjon. Det er et velment, men uheldig forslag som både denne og fremtidige regjeringer bør avslå.

I Larsens foreslåtte kommisjon skal det sitte noen tidligere finansministre og andre kloke hoder som har mot til å gjøre det statsråder og stortingspolitikere ikke våger: spare penger. Foreslå upopulære ting. «Det norske demokratiet er blitt en bil med kun gasspedal og ratt», skriver Larsen i en kronikk i VG. Han ønsker seg derfor et råd av visfolk som kan bremse.

Larsen lengter drøyt 20 år tilbake til den første regjeringen Stoltenberg, der Larsen selv var en viktig rådgiver. Stoltenberg I-regjeringen, som satt fra mars 2000 til september 2001, tok initiativ til pensjonsreformen, som sparte staten for store utgifter. Samme regjering fikk gjennomslag for handlingsregelen for bruk av oljepenger. Men all denne fornuften slo dårlig an blant velgerne. Arbeiderpartiet tapte valget i 2001 så det sang.

I årene etterpå har Stortinget fått fire perspektivmeldinger til behandling. I disse meldingene, der Finansdepartementet tar for seg de lange linjer i samfunnsøkonomien, er advarslene jevnt over de samme hver gang. Olje- og gassinntektene går ned. Befolkningen eldes. Det blir manko på varme hender i helse- og omsorgssektoren.

Så Norge må omstille og tenke langsiktig. Problemet er bare at Arbeiderpartiet og LO ikke lenger er til å kjenne igjen, skriver Larsen. Ikke resten av politikken heller. Velgerne flakser illojalt fra parti til parti, vekk fra alt som smaker av noe upopulært. «Perspektivmeldingens problem er at den ikke taler til massene. Noen må oversette den til menneskespråk», foreslår Larsen.

Spørsmålet er bare hvem som skal være denne «noen». Og svaret, så kjedelig det enn kan høres, bør være politikerne. De gjør rett i å nedsette ekspertutvalg og ta råd fra fagfolk på alle felt. Men forklaring og forslag til løsning av samfunnets overordnede problemer er den ene store oppgaven for de folkevalgte.

Partiene må vinne tillit. Det gjør de best ved å vise ansvar og handlingsevne, ikke ved å outsource alvorspraten til en perspektivmeldingskomité som løfter pekefingre fra sidelinjen.

Read Entire Article