Når uvitenheten får en stemme

Som Yogalærer Johanna Winther helt riktig forklarer, handler yoga om forbindelsen mellom kropp, sinn og sjel. Det blir således ingen problem med at en kristen utøver yoga. Er sinnet fylt med Jesus, kommer man vel bare nærmere akkurat Jesus.

Å tro, er å ha en følelse av noe, noe abstrakt, men man vet ikke. Ingen levende menneske på jorden vet hva eller hvem Gud er. Å vite, er noe som er vitenskapelig bevist, eller noe man ser med egne øyne.

Er man en person som liker å tenke selv, og ikke overlater tenkingen til pastorer som stoler blindt på gamle bøker, er det vanskelig og tro at en personifisert Gud eller Jesus styrer mennesker ned til minste detalj.

Tar man en titt på bibelen og gamle testamentet, ser man at den er fylt med så mye rasisme, hevn og ondskap, at man forstår den er skrevet av mennesker som har hentet sin kunnskap ut i fra sitt eget sinn og sin egen tids normer, selv om de hevdet de hadde sine ord fra Gud.

Pasifisten Jesus, er det enklere å forholde seg til. En mann som snakket om kjærlighet, tilgivelse og godhet. Men historiene om han, er jo skrevet flere år etter hans død og er gjengitt etter skribentenes hukommelse og egne erindringer.

Man kan uansett fastslå at de som dro på korstog i Jesus navn, ikke fulgte Jesu ord. Heller ikke prester som befalte brenning av hekser, eller fikk folk drept for deres meninger.

Historien er full av uvitende prester som har påstått saker som at jorden er flat og mye annet tull, som vi i dag vet er feil, og nå en prest som mener yoga fyller folks sinn med onde ånder.

Dette er ikke annet en falsk uvitenhet.

Å insinuere at hinduismen tiltrekker seg onde onder, er rett og slett skammelig og forkastelig. Det er helt ulogisk at mennesker som aldri har hørt om kristendommen eller bibelen er fylt med onde ånder eller er fortapt.

Aristoteles, Platon osv. klarte utmerket å filosofere gode tanker, uten noen bibel. Ser man ikke forskjell på godt og ondt og har mange tilhørere, bør man slutte å forkynne, da uforstanden kan være veldig skadelig for mange.

Et bra eksempel fikk vi nylig fra TV2 serien om menigheten i Slemmestad, der "profetinnen" Astrid Berntsen (som i følge henne selv kunne snakke direkte med Gud), skaper en helt ekstrem og grusom detaljstyring av andre menneskers liv, som gjorde at de fikk enorme problemer.

Jeg selv er også på en måte religiøs, jeg tror, eller snarere aner noe større enn oss selv. For meg er Gud og Jesus kjærlighet og noe godt, that's it, for jeg vet ikke.

Det eneste jeg er sikker på, er at ingen andre vet heller.