Nå mener de noe helt annet

1 hour ago 2

Stakkars Høyre befinner seg i et slags dødvann. Mens Fremskrittspartiet opplever så mye fremskritt at det kan bli rent for mye, selv sett med fremskrittsøyne.

Meningsmålinger er øyeblikksbilder og alle vet at populariteten kjem og populariteten går, som det heter i sangen.

Men sceneskiftet på høyresiden er neppe et blaff.

Junimålingen fra Respons for VG og Aftenposten viser nemlig at Frp er totaldominerende. Mens Høyre ikke finner ut av det, verken med seg selv eller med velgerne.

Velgerlekkasjen fra Høyre til Frp er sjeldent stor. Særlig blant yngre menn har Frp et gigantisk forsprang.

Man kan selvsagt minne om at Høyre for drøye tre år siden lå på nivået Frp ligger på nå, og at Sylvi Listhaug den gangen var like fjern som det Ine Eriksen Søreide er i dag.

Men det roer ingen nerver i Høyres hus.

Tvert imot ser vi et Høyre nå som ikke vet hvilket ben de skal stå på, og som stadig surrer det til for seg. De er ikke til å kjenne igjen.

Under den lyttende og visstnok bevisst lite synlige Søreide har Høyre, tror jeg vi kan si, beveget seg mot høyre. De er blitt mindre forutsigbare og tøffer seg, på et vis.

Spesielt Oslo-representant Nikolai Astrup dukker ofte opp i litt uvante roller for tiden. Både som dieselpopulist og havvindbremser. Astrup er ingen dårlig debattant, men man vet liksom ikke helt.

Mener han det han sier, eller er han bare taktisk?

I havvindsaken, som det ferskeste eksempelet: Er han bare nøktern og vil ha fakta på bordet, eller vil han ha omkamp om havvindprosjektene han tidligere har vært så entusiastisk for?

Er det bare politisk spill for å påføre regjeringen enda et nederlag. Eller er Høyre i ferd med å gjøre som andre moderat-konservative krefter – å skli, sakte, men sakte, i retning partiet til høyre for dem?

Vi ser dette kanskje tydeligst i Storbritannia, der Høyres venner i det skakkjørte Tory-partiet opplever stadige deserteringer til nasjonalkonservative Reform UK.

Med dertil spisset retorikk i tråd med de vanlige, høyrepopulistiske talepunktene.

Samtidig må de på et eller annet vis forsøke å tette gapet til Frp.

Spørsmålet er, som alltid: Skal man nærme seg, eller ta ut avstand?

Høyre-stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim funderer over dette i det konservative organet Minerva. Han mener Høyre ikke helt vet «hva vi selv tror på».

Ifølge Thorheim er Høyre dratt for langt mot «venstresidens tankegods», som han mener har «penetrert dypt inn i (...) de fleste av samfunnets institusjoner».

Men svaret er likevel ikke, skriver han, å bli som høyrepopulistene (vi får tro han mener Frp). For populismens svakhet er at den først og fremst er mot noe – at den er «reaksjonær av natur».

Høyre må ha en positiv og fremtidsrettet visjon, skriver Thorheim, som skal «defineres av det vi tror på» og ikke «det vi er imot».

Mulig dette er for høytflygende, men Thorheim har et poeng: Høyre må finne seg sjæl, som det heter i en annen sang, og ikke falle for fristelsen å bli et Frp light.

Norge trenger et Høyre med selvtillit, og et Høyre som står opp for det som alltid har vært partiets essens: Ansvarlighet, langsiktighet, grundighet, kort sagt: Være den voksne i rommet.

Respons’ junimåling er ille, men ikke like mistrøstig for Høyre som for eksempel InFacts ferske måling for Nettavisen. Der får Høyre en oppslutning på überstusslige 12,5 prosent.

Akkurat det er absolutt ingen trøst for Eriksen Søreide og resten av ledelsen – eller for den for tiden fremskutte Astrup. Men skal de ha håp om å gjenvinne terreng, så må de være til å kjenne igjen.

Akkurat nå er de ikke det. Verken for oss eller for dem selv.

– –

PS! Høyrefolket kan trøste seg litt med at Ap og statsminister Støre nærmer seg smått om senn den fryktede 20-prosentgrensen og at borgerlig side er klart størst på junimålingen.

Noen unner seg kanskje også et skjevt smil over at Sp snart er nede på sperregrensen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article