Misvisende om hestens levealder

Aftenpostens påstand om at det vanligste er at norske travhester avlives når de er fem år gamle, er feil, skriver innsenderne. Foto: Øyvind Tveter

Det vanligste er at norske travhester lever i beste velgående i mange år etter at de har fylt fem år.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenpostens saker de siste dagene rundt hestens livsløp har vekket stort engasjement, også i hestesporten. For alle oss som elsker hesten og jobber for en bærekraftig travsport hver eneste dag, er det viktig å få nyansert debatten.

Det er prisverdig at Aftenposten bruker ressurser på å belyse ulike sider ved travsporten. Det Norske Travselskap vil alltid møte enhver henvendelse fra pressen med full åpenhet, hvilket vi også har gjort i denne sammenheng.

Aftenpostens påstand om at det vanligste er at norske travhester avlives når de er fem år gamle, er feil! Det vanligste er at norske travhester lever i beste velgående i mange år etter at de har fylt fem år. Det er også slik at det er flest fem- og seksårige travhester som deltar i travløp, sammenlignet med de andre årsklassene. I tillegg registrerer vi at Aftenposten setter likhetstegn ved innrapportert død og avlivning, hvilket også gir et skjevt bilde. Årsakene til innrapporterte hesters død er ikke blitt undersøkt.

Det Norske Travselskap har et dataregister over norske travhester der hesteeierne rapporterer informasjon inn. Datagrunnlaget som Aftenposten har bygget sine beregninger på, er svært tynt og bygger på tilfeldige registreringer i vår database.

I tillegg er beregningene på dødelighet etter at travhestene har avsluttet karrieren, basert på antagelser av Aftenposten. Når hestene ikke er aktive løpshester, er det ikke naturlig at eierne rapporterer hendelser inn i Det Norske Travselskaps dataregister. Det at det ikke er blitt gjort registreringer i hestens data over lang tid, betyr ikke at den er død. Sosiale medier har de siste dagene strømmet over av bilder av tidligere aktive travhester som lever svært gode liv, uten at de på årevis har hatt registreringer i vår database.

I sitt arbeid med å belyse hestens livsløp har Aftenposten unnlatt å hente ut data fra Nasjonalt Hesteregister. Dette ville åpenbart kunne gitt et annet bilde over årstallet for høyest dødelighet.

Blant tiltakene Det Norske Travselskap gjør for å sikre hestevelferden i sporten, er å dra på mange uanmeldte hjemmebesøk for å sikre at hestene har det bra også utenfor travbanen. Løpene avholdes etter strenge retningslinjer og et nøye utarbeidet reglement. Det er alltid både stevneveterinærer og dyrevelferdskontrollører til stede under løpene, og hester som ikke later til å være i god konkurransemessig skikk, strykes fra deltagelse. Stevneveterinæren kan avlyse løp dersom det ikke ligger til rette for å arrangere løpene under trygge forhold.

I Aftenpostens artikler kan man få et inntrykk av at de fleste som har travhest, er kyniske og har hest kun for å tjene penger på den. Virkeligheten er imidlertid at de aller fleste som har travhest, har langt flere kostnader enn det premiepengene dekker. De færreste forventer et plussregnskap gjennom året, men holder hest som en attraktiv hobby og har stor kjærlighet til dyret.

Både de som eier og trener hest i Norge, har et stort hjerte for hesten. Det smerter om hesten har det vondt, og derfor er man opptatt av allsidig og god trening for at hesten kan leve et godt liv både før, under og etter karrieren som løpshest. Det er god dyrevelferd.