Midt i all usikkerheten omkring Donald Trumps utenrikspolitikk er det én ting som er ganske sikkert

USA vil stenge døren for kinesisk teknologi og skru opp tollen på andre industrivarer. På bildet: Donald Trump og Xi Jinping under et G20-møte i 2019. Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB

Midt i all usikkerheten omkring Donald Trumps utenrikspolitikk er det én ting som er ganske sikkert: Den vil øke Kinas innflytelse i Latin-Amerika.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Mange latinamerikanere beundrer Kina for sin orden og raske økonomiske vekst og ser positivt på endringene. Men hvordan vil egentlig et mer Kina-dominert Latin-Amerika se ut? Forskningsprosjektet MultiChina, ledet av Universitetet i Oslo, gir noen av svarene.

«Flytende søppelhaug»

Kontrastene kunne ikke vært tydeligere mellom Trump-kampanjen og kinesernes aktivitet i Latin-Amerika. Mens Puerto Rico ble kalt en flytende søppelhaug på Trumps valgkampmøte, fulgte Bolivia og Cuba med Brasil inn i det Kina-dominerte BricsBricsBRICS er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, der også Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater er medlemmer fra 1. januar 2024. Disse ni landene har om lag 45 prosent av verdens befolkning. Kilde: Store norske leksikon-samarbeidet.

Og mens USAs nyvalgte president Donald Trump beskyldte latinamerikanske ledere for å «sende drapsmenn og narkolangere» til USA, ble Colombia det 23. latinamerikanske landet i Kinas «belte- og vei»-koalisjon. Få dager etter valget i USA dro Kinas president Xi Jinping til Latin-Amerika.

Der åpnet han Chancay-havnen i Peru, en kinesisk-eid og -styrt gigahavn til 3,5 milliarder dollar. Deretter deltok han på toppmøtet i APEC (Asia Pacific Economic Cooperation), utgangspunktet for handelsavtalen TPP (Trans-Pacific Partnership), som Trump meldte USA ut av.

Kanskje derfor var president Joe Biden henvist til bakerste rekke på gruppebildet, der Xi troner foran sammen med Perus president. Xi dro videre til G20-møtet i Brasil, der Brasil og Kina underskrev 37 nye avtaler, blant annet for infrastruktur som skal gi Kina lettere tilgang til Brasil fra Chancay-havnen.

Viktig for Kinas matsikkerhet

Det reflekterer Latin-Amerikas økende betydning for Kina. Kina er Sør-Amerikas viktigste handelspartner. Fem land i Latin-Amerika har nå frihandelsavtale med Kina, og flere er på trappene. Tiden for kjempelån fra Kina er forbi, både fordi Kina har mindre kapital å avse, og fordi kineserne er blitt mer forsiktige etter erfaringer med latinamerikansk korrupsjon og mislighold.

Bortsett fra Chancay-havnen strømmer det heller ikke på med store investeringer i infrastruktur, men det betyr ikke at Latin-Amerika er blitt mindre viktig for Kina. Latin-Amerika er en viktig kilde til nødvendige mineraler og metaller for Kinas grønne omstilling. Kina importerer for eksempel over 70 prosent av kobberet fra Chile og Peru, verdens to største produsenter, og like stor andel av Chiles litium. Latin-Amerika er også viktig for Kinas matsikkerhet.

Brasil er Kinas viktigste kilde til den økende importen av soya og oksekjøtt. Latin-Amerika er også et betydelig marked for kinesiske industrivarer og teknologi, og stadig flere kinesiske bedrifter etablerer seg der.

Joe Biden ble plassert i bakerste rekke på gruppebildet under APEC-møtet. Kinas president Xi Jinping (andre t.v. på første rad) troner foran sammen med Perus president. Foto: Leah Millis, Reuters/NTB

Dessuten er Latin-Amerika en arena for Kinas norminnflytelse. Gjennom både bilaterale avtaler og regionale fora etablerer Kina nye normer for internasjonalt samarbeid: Nasjonal suverenitet og utvikling, og etter hvert også miljø, blir fremhevet, mens demokrati og menneskerettigheter blir nedprioritert.

Kan bli enda mer avhengig av Kina

Alt dette kommer til å bli viktigere under Trump. Kinas jakt på nye eksportmarkeder i Latin-Amerika øker, ettersom USA vil stenge døren for kinesisk teknologi og skru opp tollen på andre industrivarer. Trump vil sannsynligvis også svekke multilateralt samarbeid, og kinesiske initiativer kan fylle dette tomrommet.

Om Marco Rubio, med cubanske røtter, blir godkjent som utenriksminister, kan Latin-Amerika få høyere prioritet. Han vil skape en allianse med ytterste høyre-ledere som Javier Milei i Argentina og tidligere president Jair Bolsonaro i Brasil, men også de har vist at de prioriterer økonomisk samarbeid med Kina fremfor ideologiske allianser hvis de må velge.

Med Trump og Rubio ved roret kan vi også vente oss at sanksjonene – mot blant andre Cuba, Venezuela og Nicaragua – trappes opp.

Det vil gjøre Latin-Amerika enda mer avhengig av Kina. Hittil har Latin-Amerika dratt nytte av USAs «nearshoring»-strategi, som gir bedrifter incentiver til å flytte tilbake til USA eller nærområdene fra blant annet Kina. Men også kinesiske bedrifter har flokket til Mexico for å produsere for USA-markedet for å omgå tollmurer.

Klarer ikke å bygge opp egen industri

Nå lover Trump å «stenge bakdøren» ved hjelp av tollmurer. Det kan føre til færre kinesiske investeringer i Mexico - det samme gjelder for USA - siden Trump også truer Mexico med toll. Resultatet kan bli nye allianser mellom Kina og Latin-Amerika.

Selv om konkurransen mellom USA og Kina kan åpne nye muligheter for Latin-Amerika, ser summen ut til å bidra til en fortsatt «avindustrialisering». Latin-Amerika klarer ikke å bygge opp sin egen industri midt i en strøm av billige industrivarer fra Kina. Så lenge eksporten av råvarer til Kina fortsetter, har man heller ikke sterke incentiver til å gjøre det.

Noen kinesiske investeringer tar riktignok mål av seg til å løfte Latin-Amerika høyere opp i verdikjedene, som investeringer i en batterifabrikk i Chile etter oppkjøp i litiumproduksjon. Kineserne har også investert i energi, som er nødvendig for industrialisering.

Men i de fleste landene er kinesiske industriinvesteringer begrenset til enkel sammensetningsindustri med få ringvirkninger. De gjøres gjerne i «spesielle økonomiske soner» eller «charterbyer» med mindre skatt og reguleringer, som Kina promoterer etter modell av sine egne industribyer. Mens de bidro til sterk industrivekst i Kina, er det lite som tyder på det samme i Latin-Amerika, både på grunn av konkurransen fra Kina selv og svake institusjoner og usikkerhet.

Vi har også funnet at Kinas manglende vektlegging av demokrati og åpenhet rundt investeringer har svekket disse institusjonene.

Kan fort mislykkes

Latin-Amerika står selvsagt ikke passivt og ser på dette. Med Brasil i spissen har landene forsøkt å utmeisle en «alliansefri» politikk som setter demokrati og egen utvikling i fokus, uten å binde seg til hverken USA eller Kina. Å ta ledelse i internasjonale sammenslutninger som G20 og være vertskap for klimatoppmøter og Brics er en del av strategien.

Men forsøket på å sette Latin-Amerika og «det globale sør» i sentrum kan fort mislykkes om man ender opp fastlåst i en rolle som råvareleverandør og markedsplass for billige kinesiske produkter. Det er dessverre et sannsynlig utfall.