Mener halve lønnen går hvis han skal ta taxi

– Jeg kan ikke ta meg råd til å reise til byen eller til en venn. Det blir for dyrt med tanke på den uføretrygden jeg har, sier Bjørn Arve Larsen fra Sandnes.

Han sitter i rullestol og tar drosje for ulike gjøremål. Ifølge Larsen har en tur fra Sandnes sentrum til hjemmet på Ganddal kostet over 600 kroner.

Strekningen er om lag 4–5 kilometer.

– Normal pris er 300–400 kroner på kveldstid. Dette tenker ikke rullestolbrukere over, for vi har nok med å kjøre rullestol. Den er beina våre, sier Larsen.

Etter hvert fant han ut at Sandnes Taxi har et tillegg på 120 kroner for rullestolbrukere. Og de er ikke alene et slikt tillegg.

Store forskjeller

Larsen har kontaktet Samferdselsdepartementet for å finne ut om det er lovlig. Herfra fikk han tilsendt et utdrag fra lovverket som Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for.

I forskriften står det at taxien maksimalt kan ta 63 kroner ekstra for turer der kunden er rullestolbruker. Men det er et viktig men: Det gjelder ikke i kommuner med over 20.000 innbyggere. Noe Sandnes er.

NRK har sjekket taxiselskaper flere større byer i Norge. Prisene varierer stort.

I tillegg er kilometerprisen ofte høyere for denne type taxier ettersom såkalte maxitaxier ofte står for transporten.

Siden 15. januar har imidlertid en ny forskrift (ekstern lenke) sørget for at taxiselskapene kun kan ta 63 kroner ekstra i byene også, men det gjelder kun fra holdeplasser. Altså ikke forhåndsbestilte taxier.

Ifølge partene i denne saken er det få slike taxier på holdeplasser. Det er dessuten sjelden holdeplasser blir benyttet av rullestolbrukere.

Maksprisene skyldes i hovedsak at regjeringen ønsket like priser fra holdeplasser over hele landet for å få bukt med det de kaller useriøse aktører som tok seg for godt betalt.

Men det betyr altså lite for rullestolbrukere.

– Det oppleves som ekstremt dyrt, sier lederen for Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik.

– Man ender opp med å betale dobbel pris, og det er klart at det gjør noe med økonomien din. Det oppleves diskriminerende og nedverdigende.

Ber folk klage

Brandvik mener praksisen er diskriminerende, og ber rullestolbrukere med høye taxiregninger ta kontakt.

– De varsle oss i forbundet, de kan klage til Diskrimineringsnemnda eller de kan klage inn til samferdselskontoret i sitt fylke, sier hun.

Norges Handikapforbund viser til at det er 37 kommuner der maksimalprisforskriften ikke gjelder. Det er fordi det er ansett som at det er nok konkurranse i disse kommunene.

Forbundet mener det er reelt sett ikke er konkurranse om rullestolbrukere som må bruke stor bil. De mener forskriften bør gjelde hele landet.

Brandvik sier mange har klaget allerede.

– Blant funksjonshemmede er det en overvekt av uføretrygdede, og uføretrygdede har lavere inntekt enn befolkningen generelt. Når høyere priser treffer den gruppa, slår det ekstra hardt, sier hun.

– Dyre taxier

Daglig leder i Sandnes Taxi, Annelin Rød, sier ekstraprisen de tar for rullestol, skyldes taxiene de må bruke.

– Som regel benyttes Mercedes Sprinter. De koster gjerne 1,3 millioner kroner, mens en vanlig drosje gjerne koster opptil 500.000 kroner, sier hun.

Rød presiserer at de ikke tar mer betalt fra rullestolbrukere utover tillegget på 120 kroner. Hun har forståelse for at rullestolbrukere kan føle seg diskriminert, men mener staten må komme på banen.

– Alle skulle blitt behandlet på samme måte. Vi er veldig opptatt av vårt samfunnsansvar, men vi er avhengige av bedre støtteordninger når det gjelder kjøretøy, sier Rød.

Taxiforbundet ber folk undersøke på forhånd

Styreleder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland, ber folk sjekke på forhånd hva prisene er. Han er enig i at prisene kan virke høye, men er enig med Sandnes Taxi-sjefen om at det er dyre biler.

– Maksimalprisforskriften er nok noe lav. Det koster tross alt ganske mye å bygge om en bil til å ta rullestoler. Jeg tror rundt 120 kroner er en pris man må regne med.

NRK har spurt både Rød og Trevland om de mener maksimalprisforskriften bør gjelde for rullestolbrukere over hele landet. Ingen av dem mener det.

– Selskapene på mindre steder har gjerne all type kjøring. Pasientkjøring, skolekjøring, alt i den kommunen, sier Rød.

– Det er et helt fritt marked. Sånn sett må folk få bestemme pris, sier Trevland.

Han ber også om støtte fra staten.

– Jeg er enig i at staten bør komme inn med mer støtte. For eksempel i form av mer penger på TT-kortene disse brukerne får, sier han.

Regjeringen peker tilbake på selskapene. Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vegard Grøslie Wennesland (Ap), mener de har gjort mye for å bedre situasjonen.

– Det er viktig at grupper som er særlig avhengig av drosjetransport, faktisk får det. Vi har fritatt rullestoltilpassede drosjer fra engangsavgiften for å bidra til et større tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne, skriver han til NRK.

Har sluttet å ta taxi

Rullestolbruker Bjørn Arve Larsen reagerer på at det er så store forskjeller. For eksempel er det billigere i Kristiansand enn i Sandnes, mens Oslo og Bergen kan bli langt dyrere.

Han viser også til at det koster han 23–24 kroner for å ta buss eller tog i hjembyen.

Derfor sier han at han har sluttet å ta taxi.

– Jeg føler meg trist, alene og feilbehandlet, sier Larsen.

– Hvis jeg skal bruke halve lønnen min på å gå og handle eller ha et sosialt liv, så reagerer jeg veldig på det.