Måtte flytte fra byen da politiet satte på ham omvendt voldsalarm – så sa retten nei

Inngangen til 2024 var preget av en rekke drapssaker, hvor mange av dem var partnerdrap.

Ifølge NRKs oversikt over drepte i år, viser at et klart flertall blir begått i nære relasjoner.

Det førte til et krav hos mange om økt bruk av omvendt voldsalarm (OVA).

Derfor fremskyndet justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) en lovendring i april som sa at også politiet – ikke bare domstolene – kan avgjøre om noen skal ilegges OVA.

Men advokat Tor Haug, som forsvarer flere menn som har OVA-saker i rettssystemet, mener ordningen slår rettferdig ut desto lenger ut på «bygda» man kommer.

– Ut ifra utviklingen vi ser er det et faktum. Man kan ikke sammenligne Bodø med østlandsområdet. Alt er tettere, de har mer politi, kortere responstid og så videre.

Ble ilagt OVA – måtte flytte

Tidligere i sommer besluttet politiet å sette på en omvendt voldsalarm på en mann som bodde i Bodø, siktet for vold mot sin partner.

Omvendt voldsalarm fungerer slik at siktede bærer en elektronisk fotlenke.

Denne varsler politiet om vedkommende kommer innenfor en gitt geografisk sone.

Denne sonen er utarbeidet av politiet, og baserer seg på utrykningstid og tilgjengelige ressurser i en «normalsituasjon».

Desto lenger ut i spredtbygde strøk man kommer, og jo lengre utrykningstid politiet har, desto større blir forbudssonene som personer med OVA må holde seg unna.

I Bodø har politiet satt en grense på 35 minutters kjøretid ut fra sentrum.

I saken fra i sommer bodde både siktede og fornærmede i samme by, og førte til at forbudssonen omfattet mannens hjem.

Konsekvensen var at vedkommende måtte flytte fra sin bolig.

Retten opphevet avgjørelsen

Tidligere var det kun retten som kunne dømme personer til OVA.

Lovendringen 8. april ga imidlertid politiet myndighet til å ilegge personer siktet for vold eller brudd på besøksforbud OVA.

Samtidig har personer som politiet ilegger OVA rett til å få prøvd avgjørelsen i retten innen rimelig tid.

Det skjedde også i tilfellet fra Bodø.

Her kom tingretten frem til at flyttingen ble en for stor belastning for mannen, og opphevet politiets beslutning om å sette fotlenke på mannen.

– Blir feil

Forsvarer Haug syns lovendringen er problematisk.

– Jeg er opptatt av rettssikkerhetsgaranti, og jeg syns det blir feil når påtalemyndigheten får tillatelse til å gi slike tiltak uten at man har en domstol i ryggen.

– Men man kan få prøvd avgjørelsen relativt raskt etter at den er fattet?

– Ja, det kan man. Men jeg mener det er i strid med forholdsmessighetsprinsippet. Man ivaretar beskyttelsesbehovet overfor fornærmede mye sterkere enn hensynet til tiltalte. Slik burde det ikke være.

Men det er ikke alle enige om.

Bistandsadvokat: – Min klient kan være trygg

– Det er ikke tvil om at disse tiltakene har medført en bedre hverdag for min klient, som kan gå på jobb og gjøre sine vanlige ting.

Det sier bistandsadvokat Charlotte Ringkjøb i Bodø.

Hun representerer en kvinne, i en annen sak, som har en tidligere samboer som er pålenket en omvendt voldsalarm (OVA).

Det skjedde etter gjentatte trusler, og brudd på besøksforbud ved å ta kontakt på telefon og oppsøke kvinnen fysisk.

Politiet besluttet dermed å sette omvendt voldsalarm – altså en fotlenke – på mannen.

– Etter dette har han forholdt seg til denne sonen, og min klient kan være trygg i hjemmet sitt og oppleve at hun har kontroll, sier Ringkjøb.

Mannen har heller ikke prøvd avgjørelsen for retten, noe Ringkjøbs klient er glad for.

Politiet: Utfordrende landsdel

For politiets del har lovendringen ført til at flere personer på landsbasis blir pålenket enn før.

Likevel byr den spredte bebyggelsen i mer grisgrendte strøk på problemer.

I en gjennomgang gjort av Faktisk.no fra 2014-2023, kom Nordland politidistrikt dårligst ut i både antall påstander om OVA og antall rettskraftige dommer.

På plassene bak kom Finnmark og Troms. Øverst troner Øst politidistrikt.

– Det er utfordringer knyttet til den landsdelen vi bor i, som er langstrakt, politiadvokat Siv Remen.

– Hvorfor har Nordland såpass få sammenlignet med andre politidistrikt?

– Jevnt over det ganske land så har det vært lave tall på den ordningen, med unntak av et par politidistrikt. Man kan spekulere i om årsaken er at forholdsmessighetsvurderingene har vært vanskelige, eller om man har hatt lite fokus på det. Det vites ikke. Men jeg kan love at det er fokus på det nå.

Utfordringene Remen snakker om er i hovedsak to ting:

• Siden loven trådte i kraft i april, er det lite rettspraksis rundt politiets bruk av OVA
• Med liten rettspraksis må politiet vurdere fra sak til sak om bruken av OVA er «forholdsmessig» – altså om straffen står til forbrytelsen politiet mener er begått

Et sentralt spørsmål i slike vurderinger vil være hvor stor forbudssonen, som den siktede må holde seg borte fra, skal være.

– Hvis folk (fornærmet og siktet) bor på samme sted, så innebærer det at den som skal få lenka på, må flytte. Da må vi foreta en forholdsmessighetsvurdering, fortsetter Remen.

Særlig krevende er det å vurdere forholdsmessigheten i saker hvor OVA innebærer at den pålenkede må flytte fra sin bolig, byen eller kommunen.

Tingretten snevret inn forbudssonen

Ved ett tilfelle på Helgeland ble en mann ilagt OVA av politiet, med en forbudssone som omfattet mannens hjem.

Da mannen ville prøve avgjørelsen i tingretten, kom domstolen frem til at sonen skulle være mindre enn politiets påstand.

Det reagerer bistandsadvokat Ringkjøb på.

– Det syns jeg er spesielt, for domstolen er ikke den nærmeste for å vurdere politiets utrykningstid og kapasitet.

Politiadvokat Remen advarer også mot å stramme opp forbudssonene som politiet har satt.

– Man får mye kortere tid til å rykke ut til fornærmede hvis alarmen skulle gå. Dermed blir det en ekstra belastning på fornærmede, som kanskje må finne en alternativ løsning i samråd med politiet med å ta tilhold et annet sted.

Det hører til historien at politiet anket dommen fra tingretten, og i lagmannsretten snudde domstolen og opprettholdt politiets opprinnelige sone.

Nasjonal fagforvalter: OVA fungerer godt

Dragvoll sier at politiet ikke systematisk har gått gjennom hvordan OVA fungerer i ulike deler av landet, men:

– Vi merker at jo lenger nord og jo større avstander det er, jo flere utfordringer kan man møte på, både med tanke på utrykningstid og hvor god politidekning man har.

– Hvis geografi vanskeliggjør bruken av omvelt voldsalarm, vil det si at folk som bor i spredtbygde strøk, og som kanskje kunne hatt behov for omvendt voldsalarm, må leve med andre tiltak i stedet?

– I verste fall så kan det være resultatet. Men det er vanskelig å si. I utgangspunktet kan ikke jeg si at det er et større problem.

Erfaringene politiet har gjort seg etter bruk av OVA tilsier at grepet fungerer godt.

– Vi ser at den atferden man hadde før man fikk fotlenke, den er endret i stor grad, sier han og legger til:

– Sånn at den forebyggende effekten av den er nok enda større enn det vi kanskje trodde.