Marthin venter to år på å få godkjent utdannelse fra Australia

– Hvis du har studert til sykepleier i utlandet og kommer til Norge, klar til å jobbe, og så får du ikke jobbe. Hva gjør du da? Skal du jobbe på Rema i to–tre år? Det er jo helt sprøtt.

Marthin Mikkelsen i Vadsø reagerer på at Helsedirektoratet bruker lang tid på å finne ut om folk har god nok utdannelse for det norske helsevesenet.

Ferske tall denne uken viser at nærmere 5800 personer venter på autorisasjon. En god del har utdannelsen sin fra EØS eller Storbritannia og går først i køen. De ha krav på svar innen tre måneder.

Det betyr at det store flertallet havner i bakleksa. Nesten 4400 personer må regne med å vente nesten to år på å få den første godkjennelsen.

En av dem er Mikkelsen. Han har nærmere ti års praksis fra Australia, der han ble ferdig utdannet kiropraktor.

Foreløpig får han ikke gjøre den samme jobben i hjembyen.

– Vi er jo i den digitale verden, og man tenker at det der går kjempekjapt. Men det er tydeligvis ikke sånn.

Mikkelsen ser at ventetiden for å få autorisasjon har økt kraftig siden han søkte i juli i fjor.

– Jeg tenkte først at det ville ta tre til seks måneder å få svar. Men da har jeg bommet helt, sier han.

I oktober sjekket han nettsiden til Helsedirektoratet og så at det ville ta 13 måneder.

– Så oppdaterte de den i april, og da sto det 23 måneders ventetid.

Ettertraktet

Mikkelsen sier han ble lovet jobb på Klinikk Vigør i Vadsø flere år før han til slutt valgte å flytte hjem.

– Det trengs mye av kompetansen som vi har på muskler og skjelett. Det tror jeg trengs i hele landet, men spesielt i distriktene.

Situasjonen er ikke helt svart for Mikkelsen: Mens han venter på papirene, kan han jobbe som ledd- og muskelterapeut. Det er ikke en beskyttet tittel.

– Det er en del ting som jeg ikke kan gjøre, for eksempel å kunne sykemelde eller henvise til røntgen. Men jeg kan gjøre selve behandlingen midlertidig.

Men andre yrkesgrupper har det være, og det rammer både den enkelte og helsevesenet, påpeker Mikkelsen.

Han mener nordmenn med gode språkkunnskaper og utdannelse fra kjente læresteder burde slippe å vente i samme kø som utlendinger.

Han er trygg på at det vil være en enkel sak å vurdere de aller fleste.

– Nordmenn flest velger å studere ved godkjente institusjoner. De kommer ikke fra et obskurt college i Bangladesh.

Mikkelsen sier det var et titall nordmenn i hans klasse, og åtte av dem jobber i Norge i dag.

– Men de kom hjem tidligere og trengte ikke å gå gjennom den lange ventetida.

Kan ikke forskjellsbehandle

Avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet sier at de driver lovlig forskjellsbehandling av søkerne når noen får svar innen tre måneder.

– Vi må prioritere dem med utdanning fra EØS, selv om vi har like mye behov for alle. Det er fordi direktivet regulerer den tiden for oss. Og da går det dessverre ut over dem som har utdanning utenfor EØS-området.

Det eneste unntaket er Storbritannia, som har en gjensidig avtale med Norge.

– Dersom vi skulle hatt anledning til å prioritere for eksempel etter dem som allerede oppholdt seg i landet, eller de som hadde en tilknytning til landet eller statsborgerskap, så må nok en lovendring til.

Men godkjent utdannelse betyr ikke lenger at man kan få en autorisasjon rett i hånden og starte i jobb, sier Jensen.

I 2017 ble det nye krav til språkkunnskaper, nasjonale fag og fagprøve for sykepleiere, leger og tannleger.

– Er man norsk statsborger og har studert i Australia, blir man ikke pålagt språkkravene. Men man må likevel gjennomføre disse kursene, sier Jensen.

Med lang ventetid for den første søknaden, og deretter videre utdanning og prøver, kan det ta langtid før søkerne omsider har autorisasjon.

Kan hjelpe akutt

Jensen siter at direktoratet kan være behjelpelig med rask behandling hvis arbeidsgivere har et akutt behov.

– Dersom vi får telefon fra en kommune oppe i nord som er helt uten ambulanse i neste uke, og vi har en søknad fra en tysk søker liggende til behandling, så vil vi prioritere den, eksemplifiserer hun.

Slike hurtigspor er sjelden aktuelle for søkere med utdanning fra land utenom EØS, siden de likevel må gjennomføre tilleggskrav.

Håper å få opp farta

– Vi ser jo at saksbehandlingssiden vår øker. Det er noe vi ikke ønsker, sier Jensen.

Hun ser for seg at de må begynne å prioritere hardere, kanskje etter hva helsevesenet trenger, kanskje etter land og utdanninger de vet står sterkt og vil bli godkjent.

Men hun er redd for å prioritere etter skjønn, og ønsker et ordentlig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjøre det på en lovlig og ryddig måte.

Hun ser ikke for seg at de får flere folk til jobben, men håper kunstig intelligens og automatisering kan hjelpe dem.

– Målet er å få ned saksbehandlingstiden betydelig. Hvis vi får det vi kan tenke oss, så er det kanskje snakk om på samme nivå som EØS-søkerne i dag.