12 hours ago
1
Stortinget bør sette dagsorden. Ambisjonen må være en felles tvangslov.
BALLEN HOS POLITIKERNE: – Vi har i dag et tvangsregelverk som er så komplisert og usammenhengende at det bare er noen få personer på landsbasis som har noenlunde full oversikt, skriver jusprofessor Bjørn Henning Østenstad. Foto: Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad / NTB
KRONIKKFORFATTER: BJØRN HENNING ØSTENSTADjusprofessor ved Universitetet i Bergen, tidligere leder av Tvangslovutvalget
Verdens Gang har gjennom sin artikkelserie om tvang dokumentert et eksempel på det Tvangslovutvalget kom frem til:
At dagens tvangslovgivning på helse- og omsorgsfeltet er så usammenhengende og uklar at den representerer et alvorlig rettssikkerhetsproblem for de svakeste i samfunnet.
Selv de som vi aller mest forventer skal forstå dagens tvangsregelverk – statsforvalterne – har problemer med noe så grunnleggende som å finne riktig lov.
Det er tilfelle når pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 blir brukt som grunnlag for flytting med tvang. Og når frihetsberøvende tiltak blir godkjent etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, til tross for at Stortinget har sagt nei.
Et hovedproblem synes å være uklarhet og uklar forståelse om hva tvang er. At definisjonen varierer mellom de ulike lovene hjelper ikke på situasjonen. Tvangslovutvalget har foreslått en felles og klargjørende definisjon av tvang.
Les også: Statsforvalteren: Anita får ikke flytte hjem
Hovedpunktene er at tvangsbegrepet skal omfatte
1. overvinnelse av motstand med virkemidler som går ut over det som er vanlig akseptert i samhandling mellom mennesker, eller
2. omgåelse av motstand ved at vesentlig informasjon om tiltaket bevisst blir holdt skjult for personen.» (Se lovutkastet § 1-3 andre ledd.)
Definisjonen har i tillegg ett avsnitt som skal styrke rettssikkerheten til barn og ett som skal ivareta personer som ikke evner å uttrykke motstand.
Det viktige er at det blir foreslått en felles definisjon av tvang som er klargjørende sammenlignet med i dag.
VGs artikkelserie har underbygget behovet for dette.
Les også: Tvangsflyttet med politi: – Frihetsberøvelse
I den nylig fremlagte lovproposisjonen om endringer i tvangslovgivningen, vil ikke Helse- og omsorgsdepartementet gi noen klargjørende definisjon av hva tvang er.
Dermed bidrar man heller ikke til å løse de rettssikkerhetsproblemer som Tvangslovutvalget beskrev og VG har dokumentert.
Vi har i dag et tvangsregelverk som er så komplisert og usammenhengende at det bare er noen få personer på landsbasis som har noenlunde full oversikt.
Jeg er en av dem, men er dypt bekymret for at det å forstå helheten i tvangsregelverket er så vanskelig.
Eksemplene på uklarheter og uhensiktsmessige løsninger er mange – og de er presist beskrevet i Tvangslovutvalget sin omfangsrike rapport. Rapporten er omfattende fordi svakhetene er så store.
Når både kommuner og kontrollinstanser har problemer selv med å finne riktig lov, slik VG har dokumentert, er det grunn til å rope varsko. Lenger bort fra idealet om klar lovhjemmel er det knapt mulig å komme.
Et tvangslovverk må være presist og dermed omfattende med mange bestemmelser. Men det hjelper på om bestemmelsene henger godt sammen, noe de ikke gjør i dag: Slik er det å forstå tvangsregelverket blitt en ‘sport’ for de få.
De fleste forstår vel etter hvert at en felles og samordnet tvangslovgivning er helt nødvendig: Både av hensyn til klarhet, men også for å sikre helhetstenkning rundt personer i en vanskelig livssituasjon.
Mange av de mest sårbare i samfunnet har sammensatte problemer, slik at ulike deler av helse- og omsorgstjenesten er inne i bildet.
Dagens oppdelte tvangsregelverk er her et hinder og en snubletråd for å gi gode, sammenhengende tjenester nettopp til disse personene.
Når folk faller mellom ulike stoler (her: lover) og ikke får nødvendig hjelp, kan konsekvensene også for samfunnet bli store gjennom alvorlige hendelser.
Helse- og omsorgsdepartementet har avgrenset lovproposisjonen til ikke å fange opp de rettssikkerhetsproblemer VG har dokumentert.
Da blir det opp til Stortinget å vurdere hvordan dette skal håndteres.
Stortinget bør sette dagsorden. Ambisjonen må være en felles tvangslov. Tvangslovutvalget har vist at dette er mulig å få til og at fordelene er åpenbare.
Så får diskusjonen videre være hvordan en ny lov bør se ut – både i form og innhold – og hvilken tidsplan som er realistisk.
English (US)