Lokket gnagerne i bøtta med bamsemums – torsdag skal Høyesterett strømme musefelleforhandlingene

1 month ago 27



Faktum i saken Høyesterett skal behandle i avdeling torsdag denne uken, er at tiltalte i saken kjøpte et 400 år gammelt hus på Nordmøre. Eiendommen viste seg å ha et svært omfattende museproblem.

Ifølge tingrettsdommen forsøkte de uten hell å bli kvitt smågnagerne med katter, tradisjonelle musefeller og en høyfrekvent museskremmer, i tillegg til å tette åpninger. Løsningen ble til slutt å lage en gammeldags bøttefelle, der musen lokkes ut på en plattform som vipper dem ned i en bøtte.

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

Bamsemums

musefelle.jpg Bamsemums og roterende brusboks løste museproblemet.

Innretningen lagde hun selv, ved å spenne en brusboks gjennom en ståltråd over toppen av bøtta, med en bamsemums i ene enden. I den andre enden var det en plankebit opp fra gulvet. Når musen klatret opp planken og ut på brusboksen for å jakte godteri, snurret boksen og sendte den i bøtta. Der de druknet den i frostvæske. 

På to-tre dager fanget kvinnen på denne måten flere hundre mus, forklarte hun da saken ble behandlet i Møre og Romsdal tingrett i fjor.

Alternativene

Kvinnens problem er at dyrevelferdsloven forbyr all avliving av dyr som ikke skjer på «dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». Og verken påtalemyndigheten eller tingretten mente brusbokspatenten var akseptabel.

En skadedyrekspert fra Folkehelseinstituttet vitnet i retten, og forklarte at musene på denne måten påføres betydelig lidelse før de drukner. Tingretten la vekt på at tiltalte heller kunne latt bøtta være tom for væske, og deretter sluppet dyrene tilbake i naturen. Eventuelt bedøvet dem med kullsyre, for så å avlive dem på forsvarlig vis.

Da lagmannsretten senere, under dissens, kom til samme resultat, mente flertallet at kvinnen heller burde brukt elektriske feller, slik de som brukes av profesjonelle skadedyrbekjempere. At det er lange tradisjoner for bruk av bøttefeller, og at det er tillatt å bruke både gift og tradisjonelle smekkfeller, kunne etter flertallets oppfatning ikke tillegges vekt.

Straffen ble satt til 6000 kroner i bot.

Vi søker advokater/advokatfullmektiger

Dissens

Mindretallet, bestående av førstelagmann Sven Jørgen Lindsetmo, fremhevet at enhver avliving innebærer noe smerte for dyret. Han pekte på at mus som går i tradisjonelle smekkfeller ofte ikke dør umiddelbart. Rottegift innebærer dessuten at dyret dør av indre blødninger, noe som kan ta flere dager.

Den ankende kvinnen anfører at Lagmannsrettens flertall ikke har tatt tilstrekkelig høyde for at forsvarlig avlivning av dyr vil være relativt ut fra hvilken omsorg mennesker har for det aktuelle dyret, og at det må være «vesentlig forskjell på skadedyrbekjempelse av mus i hundretall og kjæledyr som katter og hunder».

«Det vises videre til mindretallets korrekte påpekning av hvilke lidelser mus kan påføres ved bruk av andre aksepterte avlivingsmetoder, som klappfeller og gift. Spesielt interessant er mindretallets drøfting av hvilke lidelser mus med all sannsynlighet påføres ved bruk av gift», skrev Elden-advokat Thor Kleppen Sættem i støtteskrivet til anken til Høyesterett.

I Høyesterett vil saken bli prosedert av John Chr. Elden, mens statsadvokat Magne Nyborg møter fra påtalemyndigheten. Rettsformann i saken er Wilhelm Matheson, Wilhelm

Forhandlingene i Høyesterett strømmes her fra klokken 09 torsdag.

Read Entire Article